En fløyet fra redet – one more to go

Yndlingsdatteren har flyttet hjemmefra igjen. Den første gangen var for fire år siden. Da var hun 19, sånn som Henrik er nå. Etter tre år og en bachelorgrad i historie kom hun hjem igjen i fjor høst. Planen var å tilbringe et år i England, mens realiteten ble et år som historisk arkivar her hjemme. Dette året har hun bodd her, og det har vært veldig hyggelig for oss. Sikkert for henne også, men hun hadde nok foretrukket å bo for seg selv. Men hun har lært masse, fått nyttig arbeidserfaring og penger på kontoen.

Om et par uker begynner hun på masterstudier i akkurat det hun har aller mest lyst til å studere. Det blir starten på to spennende år for henne, men også for oss. Vi er jo interesserte i det samme som henne, og ofte får vi lov til å lese essays og oppgaver og komme med kommentarer før hun leverer. Jeg gleder meg allerede. Og ennå er barnet bare 22 år.

Men hun er voksen nå, og det er helt klart at ideen om at eier du mer enn syv ting, så eier tingene deg er forkastet for lenge siden.

Her hjemme har hun hatt et stort rom, og da alt var pakket ned, fylte det halve stua vår. Jeg sjekket aldri antallet poser, men det var enormt. Og enda tok hun ikke med verken kjøkkenutstyr eller elektronikk i denne omgangen. Til gjengjeld måtte hun ha med både Den gråtende kamel, den utstoppede uglen, en stor kjele, garn og tekstiler. Noe sier meg at vi snart blir ønsket velkommen inn på besøk, forutsatt at vi tar med restene av boet hennes.

Heldigvis hadde vi valgt den største leihengeren på Hydro, for den ble faktisk helt full.

Leiligheten deler hun med en ung mann hun kjenner fra før. Han betaler mest, men har til gjengjeld det største rommet. Sammen deler de toilett, bad og kjøkken. Marthes rom var slett ikke verst. Hun trodde selv det var 12 kvadratmeter, men det var nok noe større. Og så var det nok skapplass til garn og tekstiler. Og gulvene var nydelige.

Naboene, et hyggelig ektepar i åttiårene, kom og ønsket henne velkommen. Det var en lovende start, synes vi.

Det beste med det hele er at leiligheten ligger supersentralt til, midt på Majorstua.

Om en uke er vi i gang igjen. Da er det Henriks tur.