Siden været ikke innbyr til strandliv, bestemte Kusinen og jeg oss for at vi skulle dra på kulturtur. Det startet først med besøk på et velkjent galleri for keramikk og billedkunst, – en plass som reklamerer med å ha mye å by på. Jeg forbigår stedet i stillhet. Egentlig hadde jeg planlagt et ironisk og spisst innlegg om hvor lite tiltaltende det var der,- men jeg avstår. De som driver stedet gjør sikkert sitt beste, – og jeg er neppe den rette til å slakte noe som helst.
I stedet beveger jeg meg til besøk nummer to denne dagen, – og her er det bare ovasjoner å hente. Vi dro til Røed gård i Moss. Det var snadder det, tenker jeg! Gården ligger vakkert til på Jeløya, og å få se hovedhuset er i grunnen en gave i seg selv.
I alle sidebygninger og småhus er det aktivitet, og vi ble ønsket velkommen på de forskjelligste måter.
Det første jeg falt for var disse kantarellene. Hun hadde kasse på kasse, og ikke var de så dyre heller. Jeg kjøpte en halv kilo.
Kantarellene ble vårt sunne alibi. Neste stopp var sjokoladebutikken. Jeg elsker sjokolade!
Det var mye å velge mellom, men heldigvis er hjemmelaget sjokolade styggdyrt, så jeg kunne bare spandere på meg et par biter til hver.
Det største galleriet på Røed heter Galleri Kvinnelist. Galleriet har funnet sin plass i andre etasje på en diger låve, og her kan man se alt hva et hjerte begjærer: keramikk (særlig mye av det humoristiske slaget), smykker, bildekunst, spennende klær og mye, mye mer. Det anbefales.
Dagens høydepunkt ble imidlertid disse her.
Skulpturene (Eller er det relieffer?) er laget av en dame som heter Rakel Fridlund. Hun er helt ukjent for meg, men nå kommer jeg ikke til å glemme henne så lett.
Det var ett eller annet med de tedrikkende damene som appellerte til både Kusinen og meg. Kanskje minnet de oss på en ironisk måte om oss selv og våre venninner?
Det var noe med kjolene, hårfrisyrene, tekoppene og de spisse, meddelssomme ansiktene.
Dyre var de heller ikke, – men det er klart de koster penger. Det er sjelden jeg kjøper kunst, men en sånn tedame kunne jeg godt tenke meg. Problemet ville være å velge. Hvem av dem skulle jeg ta? Kanskje denne her?
Og Røed gård har mer å by på. I et stort stabbur fant vi en antikvitetsbutikk i tre etasjer. Om jeg kjøpte noe? Pussig at du skulle spørre om nettopp det. Svaret er ja. Jeg kjøpte en gammel gaffel med tilhørende dessertskje i dragesølv. Jeg vet, jeg vet – vi har nok av alt som det er, men jeg kunne ikke dy meg.
Hjemme bruker vi et helt enkelt mønster, men vi har arvet noe dragesølv, – og da er det så fristende å fylle på litt.
For oss som selv har huset fullt av gammel træl er det morsomste med antikvitetsbutikker å finne ting vi allerede har der hjemme. Kusinen og jeg gikk rundt og kikket og fant: Men en sånn har vi da hjemme! Og en sånn også! 650,- kroner. Oh hjelp! Kanskje vi skal selge vår. Og så gikk vi videre. Men jeg kjøpte altså noe.
Heller ikke i går var været særlig varmt og sommerlig. Solen skinte mesteparten av tiden, – men det gjør den som kjent i februar også. Litt varmere var det nå, og egentlig var det perfekt vær for en kulturtur. På Røed er det nok å se på både inne og ute. Landskapet er vakkert, og planter og haven rundt gården er et syn. Dagen ble avsluttet med lunsj på kafeen: Hjemmelaget rundstykke med ost og skinke, – og så et lite stykke kringle siden det var ferie.
På veien til bilen passerte vi rosehaven.
Livet leker 