Dumme mus og troll til katter

Vanligvis er det om natten at stua vår her på hytta blir transformert til en arena for gladiatorkamper mellom katter og mus. I kveld kom rovdyret inn med  nattens første bytte mens vi ennå satt foran fjernsynet.

Han bare elsker å vise oss hvor god han er i dette spillet. Den stakkars musen piper og løper rundt og rundt i stuen. Soda slipper den løs og lar den løpe, – og så er han der igjen.

Mus har liten hjerne. Den duger stort sett bare til å spise og formere seg (Hm  – det lyder som to velkjente yndlingsbeskjeftigelser). Hadde det ikke vært for at den var så enkel i hodet, så ville den hatt flere muligheter til å slippe unna. I vår stue er det en lav pidestall, og under den er det umulig for en katt å komme. Åpningen er imidlertid mer enn stor nok for en mus. Den lille ulldotten løper forbi pidestallen om og om igjen, – men alltid forbi – aldri under. Dumme dyr.

Jeg lurer på hva den tenkte da Thorvald grep den forsiktig og reddet den fra villdyrets tenner? Generelt synes vi naturen skal gå sin gang, – men det får da være grenser. Vi liker ikke å se verken tyrefekting eller kattens lek med musen. Det er fasinerende, det skal innrømmes, – men lite til forlystelse. Dessuten varer det veldig lenge og er uten pauser, – og vi så på film. Det skal heller ikke være noen hemmelighet at det kan være frydefullt å fralure felis silvestris catus sitt bytte rett før den skal sette tennene i det. Plutselig føler man seg som helten som redder den svake fra overmakten. Vi er enkle i hodet vi mennesker også. At det i stedet endte med at musen satte tennene i redningsmannen, – se det forbigår vi i stillhet.

Musa ble lagt i en glassvase for nærmere helsesjekk. Den så ikke ut til å ha brukket noe som helst, og blod var ikke å se.

Nå løper den igjen ute i lyngen sammen med sine slektninger, og den har nok ett og annet å fortelle.

Men det varer vel ikke så lenge. Snart er kattene ute på jakt igjen.

Reklame