Sommeren er kort i Nord Norge. Til gjengjeld er den lys døgnet rundt, og jeg ville gjette på at plantene får minst like mye sol der som her hos oss i løpet av sesongen.
Den første planten vi møtte denne gangen var multene, – eller moltebæran som de sier der vi var. Thorvald og jeg vandret ut på det som kalles Øya, og det var multer tett i tett. Fordi det har vært så varmt og tørt, var bakken som en myk madrass å ligge på, – og den madrassen måtte jeg prøve.
De fleste multene var oransje og umodne, men noen var også klare til å plukkes. Det er lett å se når de er klare for munnen, for da slipper de hamsen og nærmest ber om å bli plukket. Min tante lurte på hvorfor vi ikke hadde plukket for å ha med oss sørover, men der går grensen. Skulle vi komme der og plukke i deres bed? Nix og nope. Vi vet jo at de går og vokter på multene og venter på at de skal bli modne. Da kan ikke vi komme som noen grådige turister å forsyne oss av matfatet. Det ville være som om noen skulle plukke bringebærene i min hage. Det fikk holde med et par – tre stykker.
Lukta i Vesterålen er helt annerledes enn lukta her sørpå. Vi bor ved kysten, og nå om sommeren er vi ved havet hele tiden. Likevel lukter det annerledes. Der oppe lukter det hav og tang, og bak alle de andre luktene kjenner jeg alltid lukten av krekling. Den vokser side om side med multene.
Og så er det geiteramsen. Den har vi jo massevis av her sør, men ikke i sånne mengder som det vi så nå. Det var geiterams over alt i store åkrer. Mer enn nok til å dekorere en melkekartong.
Noen av plantene er faktisk større enn tilsvarende planter sørpå, og en av dem er tistlene. Disse var enorme.
Men det er ikke bare de fargerike plantene som er vakre. Det holder i grunnen at de er grønne,
og gress er heller ikke å forakte.
Da jeg var liten likte jeg godt å plukke buketter av sommerblomster, men sannheten er jo at de står i veldig kort tid. Nå lar jeg dem stort sett stå der de er og gleder meg over dem i forbifarten.
I gamle dager laget vi herbarium på skolen. Mitt forslag er at ungene heretter kan lage et herbarium med bilder og tekstinformasjon om plantene. På den måten lærer de seg å fotografere, de må skaffe informasjon om plantene og så kan de sette dem inn i et todelt PowerPoint-vindu og presentere dem for andre.
Og vakkert er det. Vakkert, vakkert, vakkert!
Livet leker 