Vi har vært på ferie, – i Nord Norge. En av familiens eldste fylte 75 år og Thorvald og jeg har eskortert mamma tilbake til hjembygda hennes. I tillegg til en flott fest med hele familien, fikk vi flotte naturopplevelser og hyggelige møter med slektninger vi nesten aldri ser.
Med unntak av ett år i Finnmark på 80-tallet, har jeg aldri bodd i Nord Norge, men når jeg kommer til mammas hjembygd føler jeg meg øyeblikkelig hjemme. Dette er mitt opprinnelsessted, og jeg kjenner at røttene mine er her. Jeg var der hver eneste sommer da jeg var barn, og siden har det blitt en og annen tur på sommerstid. Det aller første jeg merker meg er lukta, og når jeg kjenner den kan jeg ikke forstå hvordan jeg kan leve uten. Lukta er sammensatt og veldig intens. Det er en blanding av salt hav, fisk, våt tang og krekling, – friskt og godt.
Når man flyr Norge på langs om sommeren er det en opplevelse å se ut av flyvinduene. Naturen er overveldende, og nesten hele strekningen fra sør til nord er ubebodd. Enorme fjellområder med myriader av fjellvann brer seg ut så lant øyet kan se. Fargene veksler mellom blå vann, grønn skog, sorte fjell og hvit snø. Klimaet har større forskjeller enn noe annet sted jeg kan tenke meg. Dette er Norge.
Vi har savnet Internett, – men det er også det eneste vi har savnet. Når du kommer som gjest til familie i Nord Norge, bør du ha god tid og flere ledige huller i belteremma. De vil vise deg alt, og alle vil prate med deg om både fortid, nåtid og framtid.
Maten er et kapittel for seg. Det spises uavlatelig. Selv er de slanke alle sammen, så denne foringen må være noe de forbeholder gjester. Det er farlig å si at du gjerne vil ha ei brødskive, for da risikerer du middagsoppdekking midt på natta. Til tross for at det er sol og lyst om natta, så vil vi gjerne sove litt også. Det vil ikke de. Aller helst skal vi sitte å prate halve natta. Gjestfriheten er enorm.
Det er mye vakker natur i Vesterålen, – men den må oppleves. Fjell er ofte uinteressante på bilder. Vi har hatt ganske fint vær: litt sol, litt vind, litt skyer og litt regn. Typisk nordnorsk sommervær, – det veksler fra den ene dagen til den andre. Denne gangen opplevde vi 20 graders varme den ene dagen, og så våknet vi opp til aprilkulde neste dag.
Da vi kom hjem i natt var det helt mørkt ute. For oss oppleves det som deilig at det er mørkt om kveldene. Nordlendingene synes det er sløsing med sommertid å være her sør på denne tiden. De vil ha lys hele natta, og helst midnattssol.
Mange som reiser nordover, både norske og utenlandske turister, forventer midnattssol, men det de glemmer er været. Det er ikke nok at det er midnatt – det må jo være sol også, og det er det ikke alltid det er i Nord Norge om sommeren. Når det er overskyet eller regn, så er nettene som evige skumringstimer, og dem kan man ikke bruke til så mye. Hvis det er fint vær, kan det være en en merkelig følelse å lette fra Gardermoen i mørket om kvelden og fly nordover. Når man lander på Evenes flyplass etter 90 minutter kan man gå ut i strålende solskinn midt på natten.
Når det er lyst øker aktivitetsnivået. Vi hadde mye vi skulle rekke på disse dagene, og det var ingen ting i veien for å planlegge en utflukt med start klokka 23.00.
Det er lenge siden sist vi var i Vesterålen. Jeg skulle gjerne dratt tilbake snart. Noe sier meg at det likevel kommer til å gå noen år til neste gang. Men jeg har noen historier å fortelle fra denne turen, og dem skal jeg hygge meg med i dagene som kommer.