Det var aldri meningen at vi skulle ha noen hage her på hytta. Tomta er en fjellknaus, og det er bartrær, lyng og snaufjell over alt. Dessuten har vi hage hjemme.
Men så var det altså en bitte liten gressplen her likevel. Før vi bygde sto det en gammel hytte her, og den ble brent ned for at den nye hytta skulle få plass. Og utenfor den gamle hytta var altså denne lille gressflekken. Den er utsikten vår når vi står på kjøkkenet og vasker opp sånn som Thorvald gjør her.
Så var det en sommer jeg hadde god tid, at jeg gravde meg et lite bed, og i beddet kom det noen roser.
Jeg trodde aldri at de skulle overleve. For det første ble bedda veldig grunne, for over alt der det kort vei ned til fjellet. Men de overlevde. Så har vi rådyr og elg. Særlig de førstnevnte har sin gang over tomta på den delen av året som vi ikke er her, – og de elsker rosenknopper. Noen ganger har de vært her og spist. Andre ganger ikke.
Jeg elsker roser. Og selv om jeg har noen utenfor, så må jeg likevel putte noen kjøperoser i glass og pynte opp inne.
Jeg tror jeg skal plante en ny rose i år.
Livet leker 