I løpet av et år blir kjøkkenet vårt utrolig skittent. Det kan kanskje se greit ut på overflaten, men begynner man å skrape i den samme overfalten, så er det fett, fett, fett over alt. Og inne i skapene er det rotete. Gamle og nye matvarer om hverandre og rot og kaos hersker. For ikke å snakke om tilstanden bak kjøleskap og komfyr. Jeg burde sikkert laget en reportasje med mange før- og etter-bilder, men for å bevare familiens ære, så lar jeg det være. Jeg nøyer meg meg et etter-bilde av en meget ren komfyr.
Det må vaskes, men når? Nå har vi god tid og lite å gjøre. Ute regner det så det spruter, og da kan man like gjerne gjøre noe nyttig.
Vi skred til verket. Vi begynte etter frokost, og planen var å være ferdig til lunsj. Så feil kan man ta. Selv om både Thorvald og jeg hang i stroppen, ble vi ikke ferdige før etter middag. Det tok over 5 timer for to personer.
Men det er ingen kattevask vi har foretatt. Her er vegger og tak skuret. Alle skap og skuffer er tømt og ryddet, og vi kastet over 90 liter med gammelt træl.
Når man holder på sånn, er det mye som dukker fram. Jeg har en tendens til å samle på gamle kjøkkenredskaper, – og det har jeg tenkt å fortsette med.
Disse tingene tar liten plass, og de skal få ligge i en roteskuff. Noen av dem blir faktisk tatt i bruk av og til.
Verre var det med disse gamle krukkene. De har stått på toppen av et skap siden vi var pur unge. Jeg kan huske hvor glad jeg ble da jeg fikk dem av min svigermor en gang tilbake i urtiden. Nå er jeg lei dem. De brukes jo ikke til noe, så da Thorvald foreslo at de skulle få bo på hybel i matboden i kjelleren, så var jeg enig. La oss håpe en eller annen svigerdatter vil bli like glad for å få dem som jeg en gang var.
Det var litt av en vaskedag, og forhåpentligvis holder det i ett år til
Livet leker 