Det er omtrent det dagen har bestått av i dag. Mat må vi ha, så i dag dro vi til et stort kjøpesenter for å handle inn. Det hele endte med at sulten og lunsjtiden innhentet oss før vi rakk å komme oss hjem. Så ble det pølse i brød og is til dessert. M valgte først, så valgte C. Det måtte gå galt. Plutselig var den fristende yndlingsisen hennes fryktelig vond. Nærmest uspiselig – sa hun.
Grunnen var denne:
Broren hadde valgt en is som plutselig så mer fristende ut enn hennes, og så ville hun heller ha en sånn. Som hun kan mase, sutre og forhandle! Dere aner bare ikke! Det hjalp ikke, så isen ble stående. Men storebror er ikke fullt så hardhjertet som oss gamle. Han strakte fram en liten hånd med is, og så fikk hun smake på hans.
Så gikk vi på kaffebesøk på hytta til kusinen. Det regnet helt vilt, og en hyggelig kaffeprat fristet mer enn noe annet. Mer junk food. Dette må ta en slutt. I morgen er det gulerøtter og salat. Men at bokstavkjeksene har kommet tilbake på markedet gjør jo kaffematen litt mer nyttig.
Så skjedde mirakelet: Solen tittet fram et øyeblikk. Ungene rev av seg yttertøyet og sprang ut i solen, – fulle av innestengt energi. Men det varte ikke. Allerede mens de sprang omkring skyet det over igjen. C og M energi rett før regnet flommet over oss igjen, minte meg om energien til ungene i Ray Bradburys novelle Den korte sommeren.
Det er vel sånn det skal bli.
uuuuuh, Hege. jeg håber sådan, at vejret vil arte sig i august i det mindste. for da har vi tænkt os at tage motorcyklen til Norge..
Norge er så smukt et land, og dine billeder får mig til at længes.
jeg kan også godt huske Bradbury og ‘den korte sommer’…
tak for billeder og glædelig aften til jer.
Takk for det, Regitze, – og nå har solen faktisk kikket fram. I dag har vi spist middag ute for første gang på lang tid. Kvelden har vært tilbragt på verandaen og det er håp. Velkommen til Norge i august.