Det er ikke bare vi som er på ferie. Det er kattene også. De er gode musejegere i byen, men der er det ikke like stort utvalg som det er her ute i skogen. Simring hadde ikke vært her mange minuttene den første dagen før hun stolt kom med sin første fangst.
Men katter er sosiale dyr, og i likhet med jegere på to ben, er noe av poenget med jakten å vise fram fangsten for å få ros og beundring fra andre. Og det holder ikke å fortelle etterpå hvor stor den musa var. Den må vises fram med en gang.
Som kjent foregår musejakten om natten, og det siste vi vil på den tiden av døgnet er å beundre kattenes fangst. Det nytter ikke. Rett som det er blir vi vekket av at det foregår noe i stua, og det er lett å høre på kattenes høye hopp og ville fyk rundt i stua at vi også har en liten, livredd gjest.
I går natt sto jeg opp. Den stakkars musa var i god form selv om Soda hadde holdt jakten i gang både lenge og vel. Her hadde jeg egentlig en takknemlig fotomodell, og jeg burde ha fått tidenes musejaktbilder. Men hvem tenker på det når man kommet ut i stua i halvsøvne og egentlig bare vil ha ro og fred. Bildene ble deretter.
Musa ble fanget av oss, og den trodde vel ikke et sånt hell var mulig da den ble sluppet ut. Soda var sjokkert. Hvordan kunne vi ødelegge moroa for ham på den måten?
Resten av natten forløp rolig.