Alle veier fører til…Roskilde

Sånn er det i hvert fall for ungene våre, og nå er de på vei begge to. Den yngste i bil med venner og kjæreste, og den eldste med toget. Jeg håper de får en flott uke, og jeg tenker at det kunne vært hyggelig å være med dem. Veldig hyggelig. Vi var aldri på Roskildefestivalen da vi var unge. I stedet toget vi Europa rundt med en Interrailbillett i lomma. Det var også en fantastisk ferieform.

Men vi har også vært på Roskildefestivalen. I 2004. Det året det regnet, og regnet, og regnet. I utgangspunktet dro vi ikke frivillig. Henrik var den gangen 16 år, og han ville så utrolig gjerne dra dit. Hans venners foreldre tenkte annerledes enn oss, og de fikk lov til å dra. For oss var det utelukket å sende ham av sted alene, så vi valgte å bli med. Og det regnet.

Det ble en opplevelse for livet. Vi angret ikke et sekund på at vi dro, og det til tross for at vi vasset i gjørme hele uka lang. Da vi kom hjem måtte jeg bare skrive det av meg, og resultatet ble denne epistelen som jeg kalte Feit og førti på festival Den sto i lokalavisas webutgave. Det regnet.

Noe av det som overveldet meg mest var at det var så stort: 100 000 mennesker eller noe sånt inne på ett område. Logistikken, matforsyningene, infrastrukturen alt som faktisk stemte. Men det regnet.

Grunnen til at vi ble med var for å passe på vår øyensten. Når jeg ser på bildene hvor liten han var den gangen, mener jeg fortsatt at det ville vært feil å sende ham alene. Men vi ble veldig beroliget. Til tross for enorme mengder konsumert alkohol, var det stort sett stille og rolig. Sikkerheten ble ivaretatt foran scenene og det hele var mye mer harmonisk enn vi hadde forestilt oss. Og det regnet.

Det var mye musikk å høre, men mesteparten var på siden av vår smak. Likvel ble det en musikkopplevelse: Santana, The Royal Danish Opera, Iggy Pop underholdt oss mens det regnet.

Og nå er ungene der igjen. Jeg skulle gjerne vært der sammen med dem, selv om det igjen er meldt om en regnfull Roskildefestival.

Myk betong

Vi måtte på et møte i byen i går, – og da benyttet vi sjansen og spiste middag på brygga før vi returnerte til hyttelivet. Bryggepromenaden i Fredrikstad er på sitt beste akkurat nå: Ikke for varmt, ikke for kaldt og akkurat passe folksomt. Maten var god, og utsikten ditto.

Det kan se litt kaotisk ut enkelte steder. Ved siden av stupetårnet med leiligheter i en prisklasse som får vår lommebok til å vri seg i smerte, – bygges det enda flere boliger av samme slaget. Faren er at de tetter igjen hele elvebredden med høye boligblokker. Det vil uten tvil ta bort mye av sjarmen. Vi liker å se på Bertelsenslippen og pene gamle hus.  Båtene som glir opp elva kan man heldigvis ikke stenge ute.

Byen vår blir i grunnen bare penere og penere. Den nye gangbroa er smekker og elegant.

Men her er det ikke bare nytelse for øyet. Liggestolene i betong blir flittig brukt, og de er overraskende gode å ligge i.

Der kan man slumre i sommersolen mens sjakkspillerne turnerer i dyp konsentrasjon i bakgrunnen.

Både de kantete liggestolene og denne myke sofaen er formgitt av Helena von Bergen. Er den ikke flott? Myk og varm betong. Foran står et TV-apparat, og jeg har faktisk opplevd at det sto på.

Det er underlig at betong kan gi et så mykt og hyggelig inntrykk, men så har vi noe å undre oss over.