Akt 3 av St Hans-helg hos søta bror – søndag

Vi har vært i London og Paris, Italia og Tyrkia, – men likevel er mye av våre nærmeste områder ukjent land for oss. Det er jo helt idiotisk. Baldersnes slott der vi var på fredag ligger litt over en times kjøring fra hjemmet vårt. For å komme til Vänern og de vakre områdene der vi tilbrakte lørdagen tar det litt over to timer med bil. Og det er mer. 

Søndag morgen etter frokost dro vi av sted på oppdagelsesferd. Fire norske biler kjørte i konvoi gjennom det flate landskapet rundt Vänern, og jeg kunne ikke la være å tenke på Jan Guillos Arn. Handlingen disse bøkene er lagt til nettopp dette landskapet.  Første stopp var på Läckø slott. Det ligger på en halvøy i Vänern. Vi var heldige med valg av dag, for på grunn av Midtsommarfirandet var det aktivitet over alt. Utenfor slottet var det middelaldermarked, sang og musikk. Vi kjøpte honningmjød, flatbrød og ost, – et riktig middelaldermåltid som skal nytes en varm sommerkveld på hytta. Mjøden var ikke av det alkoholholdige slaget som vi av og til kjøper i Danmark, men det smakte deilig av honning og urter.  

Det er lett for oss lærere å glemme at ikke alle andre har ferie, og da vi ville på omvisning, ville de andre videre. De hadde litt hastverk i blodet med tanke på at det var arbeidsdag morgenen etter, så noen omvisning på slottet ble det ikke denne gangen.

Vi lover oss selv å komme tilbake.

I stedet kjørte vi videre til en liten fiskehavn i nærheten. Den heter Spiken, og der var det liv og røre. For oss som er vant til saltvann og det uendelige havet, er det merkelig at det kan være så store båter i en innsjø. Men den er stor, Vänern, og dessuten er det mulig å reise fra innsjøen og ut i havet gjennom Götakanal. Noen må nødvendigvis ha kommet enten derfra eller fra Stockholm, for vi så både tyske og engelske skuter i gjestehavnen i Spiken. Vi har noen venner som seilte fra Stockholm til Gøteborg i fjor sommer.

Helgen var over, og vi satte snutene hjemover. Før vi kom dit ble vi stoppet av svenska polisen. De sjekket om vi kjørte for fort, og så måtte min kjære sjåfør blåse en alkotest. De var riktig hyggelige de to uniformerte, – men det skyldtes kanskje at vi verken kjørte for fort eller under the influence of noe annet enn sommerglede!