Det er endelig ferie. Det er utrolig deilig å tenke på at vi har nesten to måneder fri før det braker løs igjen. At vi må jobbe litt innimellom vil vi ikke tenke på nå, – det kan vi tenke på i morgen.
De siste dagene på jobben har vært morsomme og strevsomme. Det skal avsluttes, og det skal skje med mat og hygge for både elever og lærere. Det begynte med en piknik i det grønne sammen med alle de 180 elevene på trinnet vårt.
Målet var de grønne slettene på Isegran. Ungene spilte ball og pratet. Og så var det lunsj. Alle var oppfordret til å pynte en piknikkurv, og så var det premiering av den beste. Denne kurven vant, – og det var langt fra denne og til andreplassen.
Selv hadde jeg med en gammel piknikkoffert fra 1960-tallet. Den ble innkjøpt på loppemarked, og det er lenge siden. Jeg trodde aldri at jeg skulle få brukt den. Nå kom anledningen.
I går var siste skoledag, og tradisjonen tro rundet vi av skoleåret med en lærerfest. De som sto for arrangementet hadde laget et flott opplegg. Det hele startet med en aktivitetsløype inne i Gamlebyen, – og endte på Kongsten Fort der vi skulle spise middag. Og i dag bryter jeg et prinsipp og publiserer et bittelite bilde av mennesker som ikke er forespurt. Jeg håper ikke mine kjære kolleger saksøker meg, – for dette er vel å regne som et oversiktsbilde, og det er jo lov.
Aktivitetsløypa gikk gjennom Gamlebyen og ut langs vollene, – og aktivitetene var utfordrende. Det er ikke bare – bare å skulle delta i verdensmesterskap i kasting av rå egg.
Selve fortet ligger på en høyde utenfor byen, og for å komme dit måtte vi blant annet gå i Den overdekkede vei. Fortet skulle i sin tid beskytte oss mot svensker og annet pakk. I dag ligger det der blott til lyst. Festen skulle finne sted i den gamle kommandantboligen.
Inne i det gamle huset var det dekket flotte bord med reker og alt som hører med.
Stemningen ble både høy og god, og noen synes bare det var hyggelig å representere kollegene på siden min.
Det er mange gamle hus i byen vår, og det er flott at alle innbyggerne kan få mulighet til å bruke noen av disse husene. De representerer en felles kulturarv, og jeg tror det gjør noe positivt med oss når vi kan få lov til å bruke dem, og at de ikke bare står på stas.
Og nå er det altså ferie. I dag har vi vært i begravelse, – og i morgen reiser vi til Sverige for å feire svensk midtsommar sammen med gode venner. Det gleder vi oss til, for midtsommar er mye, mye mer midtsommar i Sverige enn i Norge.
Livet leker 