Roseanna, Jenny og Victoria

Da jeg var sju år gammel, flyttet vi til sentrum av Fredrikstad. Huset vårt lå like ved Kirkeparken, og i den ene enden av Kirkeparken lå biblioteket.

kirke.jpg

Vi flyttet inn i juni, og allerede etter et par dager hadde mamma vist meg hvor biblioteket var.

avstand.jpg

Bygningen ser kanskje ikke så innbydende ut sånn ved første øyekast, – nesten som en en borg eller en festning, men for meg var det kjærlighet ved første blikk. Dette er et hus med mange spennende detaljer. Her var det kriker og kroker å gjemme seg bort i, og huset innbød til ei lita jentes livlige fantasi. Også i dag er det et flott bygg. Det gamle er bevart, men nå er huset tilført lekre nye møbler, flott belysning og selvfølgelig lyd- og bildemedier, data og alt som hører med i vår moderne verden. Stemningen er imidlertid den samme som da jeg var liten, – i hvert fall synes jeg det.

bibliotek.jpg torn.jpg doorstatue.jpg statue.jpg

Det man husker fra barndommen er ofte fragmenter, og de danner ikke alltid et sant bilde av hva som faktisk skjedde, – men når jeg tenker tilbake, så er det som om jeg var på biblioteket hver eneste dag. Og jeg  var der virkelig ofte. Det var der jeg møtte min første venninne som jeg senere skulle gå i klasse med i tolv år. Jeg sto og slet med å få opp den tunge døra til biblioteket, og så kom hun og hjalp meg.

hovedoor.jpg

Den er vanskelig den dørvrideren.

detljdoor.jpg vriderute.jpg

Det var ikke noe SFO tilbake på 60-tallet, og begge mine foreldre arbeidet hver dag. Så gikk vi på biblioteket etter skoletid. Der var det alltid noe å finne på.

plante.jpg

Vi gjorde alt mulig på biblioteket. Selvfølgelig leste vi bøker og blader, men vi  lekte også gjemsel, – stille, selvfølgelig, så ikke de voksne kunne høre oss. Biblioteket er et digert hus, og vi kunne boltre oss i tre etasjer. Så spilte vi spill og la puslespill, og det var her jeg smugrøkte for første, og eneste gang. Det var på do i kjelleren.

messingbrider.jpg opp.jpg megler.jpg trapp1.jpg

At Fredrikstad bibliotek er en flott bygning kan alle se, og for en stund siden ble ett av dørhåndtaka på do kidnappet. Noen hadde tatt det med seg, antagelig for å bruke det i et hus som savnet nettopp en sånn dørvrider. Etter en etterlysning i lokalavisa ble dørhåndtaket levert tilbake, ubeskadiget og uten at det ble krevd finnerlønn.

do.jpg

På 1970-tallet kom musikkavdelingen på loftet, – akkurat i rett tid for meg da jeg entret tenårene. At pappa var en av de snekkerne som skapte det gamle loftet om til musikkavdeling, gjorde det ekstra hyggelig for meg.

vinduoppe.jpg hvitgardin.jpg motlys.jpg kjeller.jpg

Og så var det selvfølgelig først og fremst alle bøkene. Jeg bar hjem store bæreposer med bøker, og alt ble lest. Nå om dagen rekker jeg en bok eller to i måneden. Den gangen leste jeg stabler av bøker. Hvordan hadde vi tid? De første årene lånte jeg bare på barneavdelingen.

bamse.jpg

Hjemme hadde pappa lest Dyrene i Hakkebakkeskogen og Bobseybarna for meg. Moren til en venninne leste Barna i Nyskogen for oss. Det var en opplevelse. Ellers slukte vi alle Frøken Detektiv-bøkene, og dem kunne vi ikke låne på biblioteket i Fredrikstad den gangen. De var ikke ansett som lødige nok. Men det var mer enn nok annet å ta av, og snart følte jeg at jeg hadde vært gjennom det meste. Etter en overgangsfase med Ung i dag-bøkene, der jeg spesielt godt husker Peters Baby, – var det tid for noe mer.

Problemet var at jeg trodde det var ulovlig for barn å låne bøker i voksenavdelingen. For å komme til barneavdelingen måtte man gå gjennom voksenavdelingen, men jeg trodde ikke jeg hadde lov til å være der en gang, så jeg bare hastet forbi alle de spennende hyllene.

storbok.jpg

Til slutt sprakk jeg. Jeg måtte ha noe mer. Det er merkelig at man kan huske en bestemt dag så godt, men det gjør jeg. Antagelig var jeg ti eller elleve år den dagen jeg forsiktig gikk ut fra barneavdelingen og inn på voksenavdelingen. Denne gangen fortsatte jeg ikke ut, men jeg gikk til venstre og bort til hyllene for skjønnlitteratur. Og der sto de, bøkene, på rekke og rad, – hylle på hylle. Hvor i all verden skulle jeg begynne? Hva skulle jeg velge? Og så falt ideen ned i hodet mitt helt plutselig. Jeg ville begynne på A, – og jobbe meg gjennom hele biblioteket. Men fortsatt var det for mange bøker. Jeg ville begynne på A, og så plukke ut alle romanene som hadde et kvinnenavn som tittel.

annak.jpg nr1.jpg line.jpg rebecca.jpg

I dag kan jeg ikke huske hvilken bok som var den første, – men jeg husker fortsatt mange av de bøkene jeg leste den våren, for det var om våren det begynte:  An Magritt av Johan Falkberget, Victoria av Knut Hamsun, Line av Axel Jensen, Rebecca av Daphne De Maurier, Anna Karenina av Leo Tolstoj, Jenny av Sigrid Undset, Fru Martha Oulie og Kristin Lavransdatter av den samme forfatteren. Den sistnevnte har riktig nok ikke et kvinnenavn som tittel, men jeg vet at jeg leste i hvert fall Kransen på denne tiden. Den jeg husker aller best var faktisk Roseanna av Sjövall og Wahlö. Hjelp – den var spennende.  

Det var helt sikkert mange fler, men dette er de jeg husker. Antagelig husker jeg akkurat disse fordi mange av dem tilhører den evige litteraturen, de bøkene man kommer tilbake til om og om igjen. Og det er slett ikke sikkert det var disse bøkene som var viktigs for meg den gangen. De jeg husker helt konkret at jeg var voldsomt opptatt av i tillegg til Roseanna var Jenny, Rebecca og Kransen. Hvis noen skulle foreta sine første litterære valg etter samme prinsipp i dag, så ville flere av titlene blitt de sammen, men kanskje ville hun også hatt Paula av Isabel Allende og Oda av Ketil Bjørnstad på lista.

Når man tenker på hvor ung jeg var, er det mulig jeg kunne gjort bedre valg, men sånn var det ikke for meg den gangen. Bøkene var helt perfekte for meg alle sammen. Etter en lang tid med kjedsomhet på barneavdelinga, var jeg sulten på noe nytt og voksent, – og det var jo nettopp det jeg fikk. Her var det spenning, krim, kjærlighet og lidenskap – alt hva jeg ønsket meg, – og kanskje litt til
.

granitt.jpg lampe1.jpg jerndoor.jpg ibsen.jpg

Da jeg skulle utdanne meg, bodde jeg utenbys i noen år. Jeg kan ennå huske den aller første gangen jeg var på biblioteket igjen som voksen. Hun som sto bak skranken og ba om lånekortet mitt i 1983 var den samme, lille, mørke damen som lånte meg min første bok i 1967.

Da jeg begynte å skrive dette innlegget, så var planen å skrive om bøkene på biblioteket. I stedet ble det vel så mye bygningen det skulle komme til å handle om. Men Fredrikstad bibliotek er først og fremst tekst. Til og med på ringen rundt utlånsdisken er det tekst.

tekst.jpg

Fortsatt legger jeg mine veier om Fredrikstad bibliotek.

disken.jpg

19 responses to “Roseanna, Jenny og Victoria

  1. Herregud, har du sett noe såå nydelig! Ja, her i Fredrikstad har dere et helt unikt bibliotek. Da jeg vokste opp var det i en gammel legebolig og den hadde noe av det du beskriver her. Så kom 70 tallet og vi skulle få NYTT bibiliotek og alle herter gledet seg.. men i all verden?? Hvor ble sjelen av? Den ligger vel igjen i den gamle legeboligen, for i det nye biblioteket i kjelleren på den nye ungdomsskolen var den i alle fall ikke!
    PS! Har du sendt dette til Bibliotektet? Dette burde de ha på sin hjemmeside som skikkelig skryt til dem..

  2. Hei Heidi. Jeg har en nabovenninne som jobber på biblioteket, og hun har fått et lite tips. Når jeg tenker på hvordan vi herja rundt der da vi var unger, så må jeg si at de ansatte var veldig liberale med gærne unger. Det er faktisk sant at vi lekte gjemsel der; – men når jeg tenker meg om, så lekte vi gjemsel i den katolske kirken også 🙂

  3. Åh!

    Så deilig post, Hege!
    Nå ble jeg skikkelig glad. Jeg har vokst opp på biblioteket selv, og får frysniger av å se bildene, tenke på barneavdelingen og alle bøkene jeg har lånt der. Da søstrene mine og jeg var små, lånte vi så mange bøker at bibliotekaren spurte mamma om vi lånte til en barnehage. «Neida,» sa mamma. «Det er bare til oss.» Så pøste vi alle bøkene ut når vi kom hjem og leste og leste.

    Når jeg tenker over det, er det utrolig mye av tenårene som kranser om det biblioteket, enten det var å låne gamle Joni Michell-cder og diktsamlinger av Sylvia Plath eller å klatre opp på taket sammen med Fabian og din kjære Ink (som var så redd at han nesten gråt da vi skulle ned). Vi konfirmerte oss der, var på konsert, leste lekser og hang i parken rundt.

    Mm- jeg vil hjem og gå på biblioteket 😀

  4. Det er et utrolig fint bibliotek da, Ida. Egentlig er det bøkene som teller i et bibliotek, men dette huset er så enormt mye mer. Jeg husker at biblioteket var ett av de stedene vi avtalte å møtes da vi var barn. Det var før mobiltelefonene gjorde sitt inntog, og vi måtte avtale møtested før vi gikk fra hverandre. Har min sønn sittet på taket av biblioteket? Så har vel han et forhold til det også da. Jeg har aldri vært på taket. Da har jeg noe til gode 🙂

  5. Det var dog et helt fantastisk flot bibliotek, det er et sted hvor fantasien virkelig kan få frit løb. Da jeg var barn, havde vi ikke noget bibliotek i nærheden, men der kom en bogbus, tæt på hvor min mormor boede, der cyklede jeg ned og lånte bøget, som jeg forsvandt helt ind i.

    Når jeg var færdig i bogbussen, gik jeg op til min mormor og så hyggede vi. Hun havde også mange historier at fortælle.

  6. Bokbusser har vi også i Norge. Det er et flott tiltak. Det var morsomt å kunne vise fram det flotte biblioteket vårt i en sånn post. Det er noe av det jeg liker med å ha denne bloggen: Jeg kan dele det jeg liker best her i verden med andre.

  7. Hei Hege.
    Tusen takk, dette var en hyggelig mail å få. Nydelige bilder av et vakkert hus. Jeg har printet ut bildene fra biblioteket og lagt de ned på bordet i spiserommet. Sender deg en stor klem fra oss på biblioteket.

  8. En ting er sikkert, det er noen fantastiske bilder. Å komme inn på slikt et bibliotek må være en opplevelse

  9. Det er en opplevelse, Judith. Man går faktisk aldri inn i det biblioteket med en likegyldig holdning. Hver gang er man seg huset bevisst. Når mannen min og jeg går dit sammen, så kommenterer vi nesten alltid noe ved huset. Det skal vi huske på når dagens politikere ønsker å bygge monumentalbygg. Da får de alltid kritikk. Noen ganger må det faktisk et løft til, – og dette bygget må ha vært litt av et løft da det i sin tid ble bygd.

  10. hold da op for en bygning, og tak for din historie om dig og biblioteket. Jeg gik også tidligt i gang med de voksne bøger, men modsat dig kan jeg intet huske, jeg var alt for ung til at læse dem.

  11. Jeg var nok også alt for ung, men desto mer sulten på dem. Av en eller annen grunn husker jeg ekstremt mye fra min barndom, – helt fra jeg var bitte liten.

  12. Tilbaketråkk: Jeg fant, jeg fant, - Madame « Livet leker

  13. Hei!
    Jeg har det på samme måten, jeg er fra Sarp men begynte å jobbe i fredrikstad, og jobben innebærer at vi er på dette biblioteket hver tirsdag. Jeg var der for første gang for litt over en måned siden, da jeg begynte å jobbe, og det var kjærlighet ved første blikk:)
    Jeg har tilogmed vært helt oppe i tårnet i 5te etasje og opplevd gjenferdet til fr. Stabel:)
    Litt av en opplevelse! Flotte omgivelser, et helt utrolig bra bibliotek az.

  14. Så er vi enige om det, Damaris.

  15. Tilbaketråkk: Slukt av et hus « Livet leker

  16. Tilbaketråkk: En perfekt lørdag « Livet leker

  17. Tilbaketråkk: En sånn dag « Livet leker

  18. Tilbaketråkk: Takkekort nummer 1 « Livet leker

  19. Tilbaketråkk: BBC vil mene noe om hva vi leser | Livet leker

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s