Etter regn

Det har vært et skikkelig uvær i dag. Et dumt ord: uvær, – ikke-vær. Det er nettopp regn vi trenger nå, og det må gjerne komme mer, mye mer. Flott vær! La det bare pøse ned noen dager til. Det er ikke nok at støvet legger seg. Vi må ha skikkelig rotbløyte.

Om tre dager er det 17. mai, og den dagen kan vannet gjerne holde seg på plass der oppe i skyene. Det har mye å si for feiringen at det er bra vær. Vi krysser fingrene.

På snora bak i hagen vår hang noen håndklær til tørk. Det var i hvert fall det som var planen da jeg hengte dem opp. Jeg glemte å ta dem inn før regnet kom, og nå henger de der som noen våte, tunge filler. De skal få henge til det slutter å regne og de har tørket på naturlig vis.

Blåst har det også, og vi holder oss stort sett inne. Men jeg måtte en liten tur ut for å lukte litt på våren. Det lukter alltid spesielt godt etter at det har regnet. Det var vått over alt, og kronbladene fra de blomstrende trærne hadde lagt et pudderdryss på vannpytter og i gatene.

Det er sikkert innbildning, men det ser ut for meg som om det regner hvert år akkurat når valmuene skal til å blomstre. Ennå er det for det meste knopper, men de er på vei å springe ut. Når de blomstrer blir de tunge, og så legger de seg på bakken og blir våte og ødelagte før vi får nytt synet av dem. Vi har bundet dem opp, så forhåpentligvis går det bedre i år.

I hagen til Tanten var tønna full av vann, – men Tanten er ikke der lenger.