De to små og jeg ble enige om å gå en liten spasertur før barne-tv i går. Det er viktig å ha et mål når man skal på tur, og vårt mål var huset til familien Andersen. Da vi nærmet oss, spurte M om de kunne få is. Det kunne de ikke, for vi har ingen kiosker her hvor vi bor. Men hun visste nok hva hun spurte om, den lille. Vi hadde ikke før kommet inn i hagen før det kom et tilbud om nettopp is. Ja – takk!
Mens ungene spiste is, kunne vi sitte og nyte sola, det nyklipte gresset og alt en maiettermiddag har å by på. Og på bordet sto en romantisk rosedekorasjon.
Klokka nærmet seg seks, og da måtte vi hjem til Ugler i mosen. Selv om vi måtte skynde oss, klarte jeg å få knipset bilder av noe av det som stakk ut av hagegjerder eller prydet blomsterbeddene på veien hjem.
Da vi kom hjem ble det tid til både Ugler i mosen, brødskive med brunost, et langt bad, Lotta i Bråkmakergata og Sov i ro, lille mann. Klokka åtte var det ro i leiren.
So, ro, lille mann,
nå er dagen over.
Alle barn i alle land
ligger nå og sover.
Sov i ro,
tipp på tå,
sov min vesle pode
C og M sover nå
med puta under hodet.
Livet leker 
Den godnat sang findes da også på dansk, et eller andet siger ihvertfald «pling» i mit hoved 🙂
Lotte, hende er vi helt vilde med, min datter og jeg, hun er bare så herlig, minder om min yngste niece 🙂
Historien om da hun skaffer et juletræ til familien eller da hun flytter hjemmefra, de er mine yndlinge.
Fint bilde av barna som fikk sin is:-)
God natt-sangen er fra Dyrene i Hakkebakkeskogen av Torbjørn Egner. Jeg tror det er musene som synger den for barna sine. I hvert fall synger de: Reven sover også nå, med halen under hodet, – men så har vi omgjort den og bruker ungenes navn. Det betyr at den må synges to ganger, en gang for hvert barn.
For noe forbannet sprøyt. Jeg begynner å glemme min barnelærdom. Det er Klatremus Lillemann som synger den for reven. Klatremus sitter oppe i et tre og kan ikke komme ned, for reven sitter der. Så synger han en god-natt-sang for reven helt til reven sovner og Klatremus kan klatre ned igjen. Sånn var det – tror jeg 🙂 Og det var i Hakkebakkeskogen.
Det er da det det er 🙂
Den bog blev slidt hjemme hos os, og stor var glæden,da vore forældre købte den danske plade med sangene, hvor Susse Wold er Klatremus, der synger for ræven.
Og nå må jeg opp på loftet og finne den fram for de to små. Jeg kan faktisk huske at min far leste Dyrene i Hakkebakkeskogen for meg da jeg var liten. Så gammel er den.