Monthly Archives: april 2007

Vondt – vondere – øreverk

vondt1.jpg

Jeg husker det fra jeg selv var liten, – hvor usigelig vondt det er å ha øreverk. Først stikker det med en skarp og sterk smerte. Etterpå sprenger det så hardt at man nesten, – men bare nesten, håper at noe skal sprekke. Det gjør det også noen ganger.

Da Marthe var liten var hun et ekte ørebarn. Hun var stadig halvdøv, snakket i nesen og hadde ofte mye vondt og sprukne trommehinner. Etter at hun fikk satt inn to dren, ble alt godt: Ingen flere ørebetennelser, normal hørsel og etter en stund normal tale.

Og nå var det M sin tur. Hun våknet sent om kvelden og gråt: Det stikker i øret mitt! Hun fikk komme ned og sitte på fanget under et pledd. Det hjalp bare litt. Så syklet Tovlalen på bensinstasjonen og kjøpte stikkpiller. Det hjalp veldig! Så fikk hun sove i vår seng, og natten forløp uten flere smerter.

Om morgenen var alt bra!

Elingaard

glassverandastort.jpg

Ute på landet, i Onsøy, ligger Elingaard – en gammel herregård fra 1300-tallet. Alle elever kan komme dit tre ganger i løpet av skoletiden. I dag var det vår tur å reise ut på besøk. Den hovedbygningen som ligger der nå ble bygget på 1700-tallet på en grunnmur fra 1600-tallet. 

En periode ble huset eid av Jens Bjelke, – en meget, meget rik mann. Den mest lokalt kjente beboeren er fru Birgitte Kaas. Hun var en talefør dame som ikke stilte sitt lys under en skjeppe, – hun ble visstnok kalt Generalen.

Vi har ikke mange sånne gårder i Norge, – og den er et imponerede skue.

elingaardstor.jpg

Alle våre 59 små reiste ut til gården, og med i bagasjen hadde de oss tre lærerne.  Vi ble ønsket velkomne av to museumspedagoger inne i borggården, og etter litt informasjon bar det ut på natursti i det grønne. 

murliten.jpg bekkliten.jpg timber.jpg

Landskapet rundt Elingaard er akkurat etter mitt hjerte. Jeg er ikke noe fjellmenneske, og gamle trær og flate jorder passer bedre for meg.

blomsterbakkeliten.jpg trestor.jpg stenliten.jpg

Når man drar på tur i skog og mark med femtenåringer, er skotøyet alltid av varierende type.

sko3.jpg sko1.jpg sko2.jpg

Det er deilig å være lærer på en sånn dag. Våre elever er så gamle at de ikke må gjetes lenger. De kan gå alene de fleste steder, og vi lærerne ble plassert ved post 17 og 18 som lå ved den gamle mølledammen. Der skulle elevene studere ruinene av mølla, måle ph og reflektere over næringsinnholdet i vann som ligger i kanten av jordbruksland. Så satt vi der i solskinnet hele formiddagen.

post18liten.jpg jobber.jpg barndamliten.jpg

Elevene kom i små grupper, og vi pratet med dem og hjalp dem med oppgavene. Sånne dager gir god anledning til hyggelig prat. Når ungene forsvant, kunne vi voksne skravle om våre ting, og det er heller ikke å forakte. Og fullt betalt har vi. Jo, da – det kan være et tøft yrke, men det har sine gode sider også 🙂

Ved mølledammen var det mye å se: vakre murer og stener, masse planter og et yrende dyreliv.

gulveisliten.jpg hvitveisliten.jpg gulstjeliten.jpg

Dammen kokte av rumpetroll, men den morsomste lille skapningen var denne salamanderen. Jeg skulle ønske jeg hadde tenkt på å få tatt et skikkelig portrett av henne, – men det får bli neste gang vi treffes. 

salamanderstor.jpg

Blodigler ser jeg ikke så ofte, og de minner meg alltid med et grøss om Steven King-filmen Stand by me – alle som har sett den, skjønner hva jeg mener.

iglestor.jpg

Tilbake på herregården fikk ungene en omvisning innendørs, og fortsatt er det noen av våre drama-queens som klarer å lage noen langtrukne hyl når de er nede i kjelleren og er overbeviste om at de ser fru Birgitte Kaas som visstnok spøker der nede.

godstor.jpg

Lunsjen ble spist i sola, og så var det tid for lek og mye ungdommelig energi.

guttstor.jpg

 

Og så var skoledagen over og vi kunne gå ned den vakre veien og reise hjem til skolen.

readhouse.jpg

Bildeetikk og et lite rop om hjelp

bak.jpg

Noe av det jeg liker best med denne siden er å dokumentere hverdagen min med bilder. Bildene kan ofte fange stemninger bedre enn ord, – og sammen med ord blir det ofte slik jeg vil. 

Store deler av hverdagen min foregår på skolen, og der er det mye folk – folk som havner på bildene mine. Men jeg kan ikke publisere dem sånn uten videre. Lærere kan jeg selvfølgelig spørre, men så virker det litt masete. De er jo ikke interesserte i mine skriverier. Jeg har også opplevd at venner har sagt nei når jeg har spurt.

Og så er det elevene. Dem fotograferer jeg hele tiden, og jeg har veldig mange fine bilder av dem. Foreldrene får se dem på foreldremøtene, og hvis foreldrene har sagt ja, – så kan vi publisere dem på skolens hjemmesider, – men tillatelsen omfatter ikke min blog.

For å kunne bruke bilder av elevene, er jeg bevisst når jeg fotograferer. Jeg sørger for  å ta oversiktsbilder og bilder tatt bakfra, sånn at ingen kan identifiseres, – men som dere kan se på dette bildet, blir det litt kjedelig, og leserne mine glipp av mange flotte smil og gode blikk. Men sånn må det bare være.

Og så en bønn om hjelp.

Nå er jeg skikkelig skuffa! Jeg trodde jeg hadde lært å legge bildene mine til venstre og høyre for å kunne skrive ved siden av. Der trodde jeg feil!

Når bildet ligger til venstre, blir teksten klistret inntil bildet. Stygt!

Når det ligger til høyre, blir bildet og teksten som kommer etter klistret opp i bildet til høyre

Tusen takk!

Mammahjertet verker

Sønnen har hatt særemnetentamen i dag. Problemstilling : Jens Bjørneboe, – systemkritiker eller psykiatrisk tilfelle. I løpet av vinteren er romaner, essays og biografier lest. Det er skrevet tekster, og nå var problemstilling, disposisjon og konklusjon på plass. Gutten kan sin Bjørneboe, – og i dag skulle det skrives.

Da jeg kom hjem merket jeg på hele huset at dette ikke hadde gått som det skulle. Og riktig nok: Han hadde kladdet en mengde sider, og så skulle det føres inn. Det var da han oppdaget at tiden var for knapp. De siste sidene måtte leveres på kladd, – men han fikk skrevet konklusjonen. Alle som har sett min sønns kladder, vet at der er det lite å hente for et ukjent øye. Han var lei seg, fortvila, trist – og også sint. Noen i klassen får bruke pc, de med dysleksi, psoriasis. Med pc skrives teksten en gang. Så har man masse tid til å bearbeide den. Kanskje burde de som ikke får bruke pc få bedre tid?

Han hadde ringt norsklæreren og bedt på sine knær om å få føre inn resten i morgen mens de andre er på et russearrangement. Selv bedriver han lite russefeiring.  Svaret var nei.

Han sitter på en god norskkarakter. Han er nitten år. Han burde ha disponert tiden bedre. Om hundre år er all ting glemt.

Likevel: Når slutter mammahjerter å verke for en sønn som er lei seg?

Norsktentamen

Så sitter de her og skriver. Femtini femtenåringer sitter stille på pultene sine og skriver. Hjemme har de forberedt seg på en tekst. Den skal handle enten om ungdom eller om konflikter. Det er mye å forholde seg til: Tema, innhold, litterære virkemidler, sjanger. Hodene er fulle. Nå skal det ut og ned på papiret.

oversikt1.jpg

Det er stille, så begynner noen å bli urolige. Det hviskes. Jeg må til med glefsestemmen min, – men det holder å glefse. Jeg biter ikke.

Innimellom må de ta en pause og drikke noe.

drikke22.jpg drikke-3.jpg drikke.jpg

Dette er en av de få gangene det er lov å ta med sukkervarer på skolen, og for noen blir nettopp det viktigst. Jeg får også smake 🙂

godt-1.jpg godt3.jpg godt2.jpg

Noen velger andre alternativer, eller var det kan hende mammas valg?

apple.jpg grape.jpg sunt2.jpg

Men mest av alt skriver og skriver og skriver de. Dagens høydepunkt er når de kan gå ut av klasserommet sammen med en kamerat. De finner seg et rolig sted, og leser tekstene høyt for hverandre for å gi og få respons. Så er det tilbake til klasserommet.

overskrift2.jpg ovserskrift1.jpg overskrift3.jpg

Og midt oppe i det hele sitter jeg, – og det er jeg som skal ha gleden av å lese 60 tekster. Jeg gleder meg!

marte.jpg ordliste.jpg silje2.jpg

Utenfor venter våren på både små og store.

springtime.jpg

Kompostmirakel

Ute i hagen har vi en grønn kompostbinge i plast. Den er et funn!

binge.jpg

Hele året fyller vi den med matavfall og hageavfall av alle slag. Så blander vi med barkstrø og sørger for at den er akkurat passe fuktig. Den blir varm og full av bakterier, og så er prosessen i gang.

kompost.jpg

Etter en stund kan jeg åpne bingen i bunnen, og da har mirakelet skjedd. Rekeskall, brødskalker og grønnsakssrell er borte, forsvunnet. I bytte har vi fått deilig kompost.

jord.jpg

Så er det bare å spre den ut på planter og plen, – det gror så du kan høre det helt til Aarestrup.

spade1.jpg

Vi har en ute på hytta også. I tillegg til alt det hjemmekomposten får meske seg med,  får hyttebingen i tillegg innholdet i doen vår. Detaljene tar vi en annen gang 🙂

Strandliv i april

I dag har vi vært ute på hytta en tur. Cisternene skulle kobles til, og så måtte vi se at alt var bra der ute. Det var det.

Vi gikk en tur i skogen, og C tråkket nesten på en huggorm som lå og solte seg i en kløft. Thorvald fikk ham unna uten å skape kaos, og så fikk ungene gleden av å se livets første huggorm. Men den luringen forsvant ned i hullet sitt før jeg klarte å trekke kameraet fra hoften. Ergerlig!

Til tross for mer enn nok spenning i skogen, ville de to små aller helst være på stranda hele tiden.

barn.jpg

tang.jpg stener1.jpg kjetting.jpg

Og brygga er alltid spennende:

brugga.jpg

M: Hvis jeg detter uti her, så blir jeg dø!!! Åh – nei du, Pus, da hadde jeg hoppet uti og fisket deg opp.

tittei3.jpg tittei2.jpg titt-tei.jpg

Titt tei!

FFK

Vi bor i en by med voldsom fotballinteresse. Her i huset er vi noe under moderat interesserte i fotball, – men i dag synes vi det er morsomt. Byen har fått en ny, flott stadion. Den er bygget inn i det gamle verkstedområdet på FMV. Der ble det en gang i tiden bygget store tankskip som skulle trafikkere de sju hav. Nå er det høyskole, leiligheter og fra og med i dag en flott fotballstadion der.

staion.jpg

Dette bildet fant jeg på Fredriksstad Blad sine sider.

Jeg håper det er tilgivelse for sånt.

Marthe tok bilder fra området før de begynte å bygge, og de kan du se her:

 http://www.frosk.dk/abandoned/fmv/bildevisning.html

I dag er hele byen pyntet med røde og hvite flagg. Vi fotograferte noen fra bilen da vi kjørte ut på hytta i formiddag.

under.jpg 34.jpg

Stadion ble visst bygget på 560 dager. Her er det noen fine bilder som viser progresjonen:

http://www.f-b.no/apps/pbcs.dll/article?AID=/20070414/FFK/104140011/1009/AKTUELT

Lykken er å være tre år og få nye joggesko

M har fått nye joggesko. Det må man ha om våren.

malene.jpg

Se så fine de er!

Vi gikk i skobutikken, men aldri har jeg kommet meg fortere ut av en butikk. Jeg tror de hadde tolv forskjellinge par å velge i, – men samtlige – s a m t l i g e . var rosa, og mange var dekorerte med glitter. Over min døde kropp!!! Jeg nekter!

Når jeg henter ungene i barnehagen, så ser det ut som om jeg har kommet i et bursdagsselskap. Alle jentene har skjørt, rosa klær, glitter, tiaraer på hodet. Visst er det søtt, – men ikke hele tiden og ikke i alle settinger. Og hva slags roller putter det dem inn i? Guttene har nemlig fortsatt praktiske klær og sko. Der er det lite glitter å se. Så kommer de to små hjem til eldgamle oss, – og da er det fram med dongerybukser og stripete gensere. Innrøm det: Det er noe mer praktisk, – og oseaner mer likestilt. Så hører det med til historien at vi også synes det er så mye, mye søtere.

brygga.jpg

Første tur på brygga

Vi fikk joggesko. I sportsbutikken.

32.jpg 12.jpg 21.jpg

Og bare så der er sagt, – jeg er ikke sponset av Adidas.

Blogstats

Noen ganger går jeg inn på bloggstatistikken min. Enkelte tekster har mange lesere, – andre er det ingen som ser. Hva kommer det av? Hvorfor så for eksempel ingen på de fine bildene jeg hadde tatt av de parringskåte froskene?