Daily Archives: 27.04.07

Referat fra en sløv fredag

Noen dager er bedre enn andre. Denne fredagen var bedre enn de fleste. En god hverdag.

Planen var å sove litt lenger enn vanlig bare fordi jeg kunne det, men det går sjelden her i huset. Som vanlig kom min sønn styrtende inn på soverommet sånn i halv åtte-tida for å ransake sokkeskuffen han deler med sin far. Da jeg gløttet opp fra mine dynegjemmer, fikk jeg se et uventet syn: Det var ikke min sønn som sto der, – men er rødruss. Så kom jeg på at han er nettopp det – russ. Hittil i år har han holdt seg unna russefeiring i utide, – men nå er det tiden, det er i dag russen springer ut. Så får hans far og jeg holde pusten i noen uker!

henrik.jpg

Siden jeg først var oppe, var det bare å dra på jobb. Planen var å rette 10 tentamener før klokka ti, – men planen gikk i vasken. På lærerværelset var det nemlig trivelige mennesker av flere slag, og så ble det en lang og hyggelig prat over tekoppen. Men som en av dem påpekte: Det er nyttig å få pratet litt også, – og gudene skal vite at det er sjelden vi har tid.

Da jeg endelig kom meg på plass, rakk jeg bare et par tekster før jeg måtte av sted til frisøren. Hun klippet meg fint, men så klinte hun som vanlig en masse stæsj og lukt i håret mitt, før hun fønet det. Resultatet var at jeg følte meg som en gammel kjerring. Men etter en tur i dusjen er jeg nok fornøyd.

Og så rakk jeg jammen ti tekster før lunsj likevel. I lunsjpausen kom min sønn og hans venner på besøk på skolen. De våget seg ikke opp på lærerværelset, for de hadde en svak erindring fra sin egen tid på skolen om at rektor ikke vil ha horder av russ på besøk. At tre rolige, nyutsprungne er mer enn velkomne, hadde de ikke klart å nyansere det til. Selv ble de i hvert fall tatt godt imot av sin gamle norsklærer og sin gamle musikklærer. Den sistnevnte bare blåste av meg da jeg forskrekket kommenterte at de luktet øl. De er jo russ, – må vite.  Russefeiringen er ikke min favoritt blant kulturuttrykk, – men ok. Uansett elsker jeg denne lange staken av en ung mann som visstnok er ungen min. Og når han legger armen rundt meg og gir meg et kyss, så kan jeg ikke hjelpe for det, – jeg er håpløst forelsket i min sønn ( – men av og til er det en ulykkelig kjærlighet, for han volder meg noen bekymringer).

Vanligvis er arbeidsdagene om våren lange. I går var jeg ikke hjemme før klokka åtte. I dag pilte jeg ut døra jeg klokka ett. Deilig! Jeg besøkte min mor på hennes stekvarme veranda. Så handlet jeg inn litt mat til gjestene som kommer i morgen.

Hjemme var det bare vår, vår, vår. Hagen er et eneste rot, men til og med det er deilig, – for det er sånn det skal være før alt er i orden. Thv og jeg dro på hagesenter og kjøpte inn damduk til dammen vår, og så satte vi i gang. Det var varmt, vi drakk øl – og Thv gravde. Vi gjorde som oppskriften sa. Det ble kanskje ikke verdens mest proffe dam, – men fin nok for meg. Fortsatt mangler stener langs kanten, grus, planter både utenfor og i vannet og fisk selvfølgelig. Det kommer, det kommer ikke mas!

grave.jpg

Ennå er det bare april, – men det gror i hagen, – om enn langsomt.

Det gror i bakken

stikkeliten.jpg markliten.jpg rabarliten.jpg

– og det gror høyere oppe

gro1liten.jpg gro2liten.jpg gro3liten.jpg

Og så var det tid for middag. På en sånn dag er det bare utemat som gjelder. Vi grillet lammestek i skiver, og spiste den med salat og olivenbrød. Siden vi skulle innvie sommeren i dag, ble det rosevin, og ikke en hvilken som helst: El mimo. Thv påstår at den regnes som en av de beste i verden, og det kan jeg skrive under på. Senere ble det chablis.

chablis.jpg

Her vi bor er det trangt og liten vei til naboen. Vil du ha fred og ro, så flytter du ikke hit.

grillliten.jpg hildeliten.jpg dammenliten.jpg

Vi vil ikke ha fred og ro, – så da nabo Frank satte anlegget på full guffe med  ACDC, Bob Dylan og annen musikk for gamle folk, så nøt vi det! Da maten lå i magen kom han over gjerdet. Det gjorde noen andre naboer også, – og jammen: Det var sommer! Både katter og mennesker koste seg.

katt3.jpg katt1.jpg katt2.jpg

Så gikk vi inn i vårt rotete hus for å se på årets siste Nytt på nytt med Anne-Kat, – og verdens siste Skavlan.

Det eneste jeg har savnet i dag er å prate med Marthe. Hun er i Oslo denne helgen. Men ryktet forteller at det kommer flere dager og flere anledninger til prat.

Og i morgen får vi gjester. Jeg lurer på når vi skal få ryddet opp.

Det vår vi tenke på i morgen.