Bekjennelser fra en uklok lærer

Vi har det hyggelig i klassen vår. Det har vi faktisk. Men så hender det at det går galt, – og i dag gikk det galt.

59 unger, 90 minutter norskundervisning, 2 lærere, 2 observerende studenter og et flott og godt planlagt opplegg:

Først får ungene se bilder fra ekskursjonen til Elingaard – stor suksess, men naturlig uro og latter over så mange bilder av dem selv i all verdens positurer. Så over til det faglige. Det brukes litt tid på å få ro. Vi er midt i realismen. Jeg leser høyt fra Gift. Fortsatt stor suksess og interesserte unger. Vi ser en liten snutt fra en filmatisering av romanen. Begrenset suksess. Klasserommet har vinduer på alle kanter, inkludert i taket. Det er for lyst. Bildet blir for svakt. Neste post på programmet: Elever arbeider med oppgaver til teksten. Katastrofe! Vanligvis er de flinke til å jobbe på denne måten. Ikke i dag! De fant ikke roen. Det ble arbeidet langsomt. De pratet om alt som skulle skje senere.

Etter en stund fikk først lærer en og så lærer to nok. Jobben skulle gjøres i dag, og ungene fikk en sint, stram og kald beskjed om å gjøre oppgavene ferdige i halvparten av lunchpausen.

Au da! Det var ikke bra. Riktig nok løste det et problem, for arbeidet kom i gang, – men det var en usedvanlig lite hyggelig slutt på en ellers god arbeidsuke.

Hvorfor gikk det sånn? I ettertid er det lett å se svaret. Det har vært en lealaus uke med to tentamener og en ekskursjon. Arbeidsrytmen var brutt. Snart skulle vi ta helg, og i hele neste uke skal elevene ut i arbeidslivet. De var rett og slett ikke klare for å sitte stille med sin Gift. De ville prate. De hadde lopper i blodet. Det burde jeg visst! Det vet jeg! Likevel gikk det altså galt.

Når det skjærer seg er det alltid flere faktorer som har skylden. I dag skyldtes det altså en odde uke, en kommende arbeidsuke, 59 viltre og hormonfylte unger og to slitne lærere en sen fredag.

Men det var noe mer. Vi hadde studenter i klasserommet, og de skulle se hvordan jobben skal gjøres (Sic!). Den kloke læreren som til vanlig bor inne i meg hadde visst tatt helg litt for tidlig denne fredagen. Fordi studentene var der, ville jeg holde fast ved mitt opprinnelige program. Det ironiske er at jeg nettopp har veiledet de samme studentene i at man i situasjoner som i dag må gå bort fra plan A og over til plan B.

Da jeg så at det ikke gikk som jeg ville akkurat i dag, så skulle jeg avblåst de skriftlige oppgavene. I stedet skulle jeg tatt med ungene og gått utenfor skolen for å plukke søppel i det fine solskinnet, eller jeg skulle pratet mer med dem om arbeidsuka, eller jeg skulle organisert en liten konkurranse, eller jeg skulle ………  Men jeg var sliten, – og så gikk det som det gikk. Og jeg ser humoren i at det skjedde akkurat mens vi skulle jobbe med Alexander Kiellands Gift.

Det er sårt å tenke på at dette aldri ville skjedd hvis vi ikke hadde vært så utrolig mange i klassen. Dette året har jeg gjort noen negative, ukloke ting for første gang. Men så er det også første gang jeg har hatt en så stor elevmasse.

Og snart kommer en ny mandag med nye sjanser for både store og små. Når man har det fint sammen, og det har vi, så har man mye å gå på i forhold til hverandre. Læreren glemmer at ungene var uregjerlige – og ungene glemmer at læreren mistet hodet.

Takk for det!

7 responses to “Bekjennelser fra en uklok lærer

  1. Ja bagklog kan man altid være. Jeg tror også at jeg ville have haft «lopper i blodet», som du kalder det, da jeg var i den alder. Med alt det de har oplevet i denne uge og med det nye de skal i næste, så er der ikke noget at sige til det. Og så også det faktum at I var så mange.

    God kjvel (hvis det staves sådan)

  2. Om det er det norske ordet for «aften» du mener, – så staves det «kveld», men vi bruker også «aften». Takk for det.

    Ja, visst er ungenes lopper i blodet forståelig. Samtidig kan det ikke få lov til å utarte til et loppesirkus. Poenget er bare å få tatt grep på rett måte i rett øyeblikk. Heldigvis går det bra nesten hver gang, og så får vi leve med noen dager som den i dag.

  3. Ja det var aften jeg mente.

    Jeg er helt sikker på at det går bedre næste gang, med en lære som dig, kan det ikke andet 😉

  4. Takk skal du ha, Catarina. Det var da pent sagt.

  5. Ja, dette er det mulig å kjenne seg igjen i. Fredag, vår og uvanlige dager…

  6. Jepp, – men jeg burde ikke rota det til. Må ha vært post-lungebetennelse eller noe annet. Jeg trenger i hvert fall en unnskyldning. Det skal gå år til neste gang.

  7. Ja, jeg tror det må være post-lungebetennelse! Det er godt du er frisk igjen!

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s