Mammahjertet verker

Sønnen har hatt særemnetentamen i dag. Problemstilling : Jens Bjørneboe, – systemkritiker eller psykiatrisk tilfelle. I løpet av vinteren er romaner, essays og biografier lest. Det er skrevet tekster, og nå var problemstilling, disposisjon og konklusjon på plass. Gutten kan sin Bjørneboe, – og i dag skulle det skrives.

Da jeg kom hjem merket jeg på hele huset at dette ikke hadde gått som det skulle. Og riktig nok: Han hadde kladdet en mengde sider, og så skulle det føres inn. Det var da han oppdaget at tiden var for knapp. De siste sidene måtte leveres på kladd, – men han fikk skrevet konklusjonen. Alle som har sett min sønns kladder, vet at der er det lite å hente for et ukjent øye. Han var lei seg, fortvila, trist – og også sint. Noen i klassen får bruke pc, de med dysleksi, psoriasis. Med pc skrives teksten en gang. Så har man masse tid til å bearbeide den. Kanskje burde de som ikke får bruke pc få bedre tid?

Han hadde ringt norsklæreren og bedt på sine knær om å få føre inn resten i morgen mens de andre er på et russearrangement. Selv bedriver han lite russefeiring.  Svaret var nei.

Han sitter på en god norskkarakter. Han er nitten år. Han burde ha disponert tiden bedre. Om hundre år er all ting glemt.

Likevel: Når slutter mammahjerter å verke for en sønn som er lei seg?

Norsktentamen

Så sitter de her og skriver. Femtini femtenåringer sitter stille på pultene sine og skriver. Hjemme har de forberedt seg på en tekst. Den skal handle enten om ungdom eller om konflikter. Det er mye å forholde seg til: Tema, innhold, litterære virkemidler, sjanger. Hodene er fulle. Nå skal det ut og ned på papiret.

Det er stille, så begynner noen å bli urolige. Det hviskes. Jeg må til med glefsestemmen min, – men det holder å glefse. Jeg biter ikke.

Innimellom må de ta en pause og drikke noe.

Dette er en av de få gangene det er lov å ta med sukkervarer på skolen, og for noen blir nettopp det viktigst. Jeg får også smake 🙂

Noen velger andre alternativer, eller var det kan hende mammas valg?

Men mest av alt skriver og skriver og skriver de. Dagens høydepunkt er når de kan gå ut av klasserommet sammen med en kamerat. De finner seg et rolig sted, og leser tekstene høyt for hverandre for å gi og få respons. Så er det tilbake til klasserommet.

Og midt oppe i det hele sitter jeg, – og det er jeg som skal ha gleden av å lese 60 tekster. Jeg gleder meg!

Utenfor venter våren på både små og store.