I dag har vi vært ute på hytta en tur. Cisternene skulle kobles til, og så måtte vi se at alt var bra der ute. Det var det.
Vi gikk en tur i skogen, og C tråkket nesten på en huggorm som lå og solte seg i en kløft. Thorvald fikk ham unna uten å skape kaos, og så fikk ungene gleden av å se livets første huggorm. Men den luringen forsvant ned i hullet sitt før jeg klarte å trekke kameraet fra hoften. Ergerlig!
Til tross for mer enn nok spenning i skogen, ville de to små aller helst være på stranda hele tiden.
Og brygga er alltid spennende:
M: Hvis jeg detter uti her, så blir jeg dø!!! Åh – nei du, Pus, da hadde jeg hoppet uti og fisket deg opp.
Titt tei!