Blogstats

Noen ganger går jeg inn på bloggstatistikken min. Enkelte tekster har mange lesere, – andre er det ingen som ser. Hva kommer det av? Hvorfor så for eksempel ingen på de fine bildene jeg hadde tatt av de parringskåte froskene?

Back in business!

Så er det fredag og fredagsfølelse. Det er lenge siden jeg har hatt den deilige fredagsfølelsen, for jeg har jo vært syk, og så var det ferie. Pippi Langstrømpe ville i sin tid begynne på skolen, og motivasjonen var at hun ville ha ferie sånn som Tommy og Annika. Man får ikke ferie hvis man ikke jobber eller går på skole. Jeg forstår Pippi veldig godt. Fredager uten en ukes jobbing i ryggen er faktisk ikke det samme. Det er fredag uten fredagsfølelse. Min mor er 70 år og har akkurat gått av med pensjon. Hun har ikke lenger fredagsfølelsen, – og hun savner den.

Men jobben er mer enn fredagsfølelse. Det er mandagsfølelse, tirsdagsfølelse, onsdagsfølelse og torsdagsfølelse også. Og jeg liker det alt sammen. Jeg liker rett og slett å være på jobben. De fleste jeg kjenner mener at hvis livslykken er 100%, så står jobben bare for 20 % av den. Sånn er det ikke for meg. Jobb og privatliv får 50% hver, eller kanskje 60 – 40, –  i privatlivets favør. Heldig for meg! I løpet av et år jobber jeg 30% av mine våkne timer, og da bør det helst være fine timer. Tenk om 30% av livet mitt skulle være en tid da mitt eneste mål var å komme hjem. Det ville vært ille. 

Når jeg har det fint på jobben, så handler det mye om en god stemning, – og stemning er det vanskelig å fange i et bilde, – men det er lov å prøve.