Skolen vår er fire år ny, og utenfor har vi en flott dam. Rundt om vokser små trær, hestehov og krokus som ble plantet i fjor.
Om våren kommer et andepar og slår seg ned, og så er dammen fødestue for hundrevis av frosker. Da jeg gikk hjem fra skolen i går kveld tenkte jeg på froskene, og jeg gledet meg til å få se dem i parringsaksjon. Det er et syn når hele dammen koker som en overfylt potetkjele. Sånn gikk det ikke i år. Froskene lurte meg. De må ha vært her for et par dager siden mens det ennå var påskeferie, – eller kanskje i natt eller i dag tidlig.
I dag var det bare noen etternølere igjen, – men de gjorde seg bemerket. De gryntet med sine mørke stemmer. Over hele dammen tittet hodene opp i sola, – og når jeg nærmet meg forsvant de med et plask.
Da jeg tok en grundigere titt i dammen så jeg jo at jobben allerede var gjort.
Og midt oppe i det hele svømte herr og fru And rundt og vurderte forholdene for matauk og ungeproduksjon.
Neste år får jeg følge bedre med.
Livet leker 