Det ble ikke som jeg hadde tenkt

Da jeg kom på skolen i dag klokken ni, så var alle elevene sendt hjem allerede. Noen takplater hadde løsnet, og det var ikke tilrådelig å ha ungene der før alle var festet. Det er de i morgen. Jeg ble så skuffet. Planene var klare for norsktimene, og aller mest gledet jeg meg til  treffe klassen min. Til gjengjeld fikk jeg en lang og fin arbeidsdag uten undervisning, – og det er jo heller ikke å forakte.

Merkelig så fort en sånn dag kan gå. Jeg har laget ukeplaner for hele vårsemesteret, ryddet pulten min, forberedt undervisning, hatt møte med mine teamkamerater om unger, samtaletimer og studenter, hatt møte med norsklærerne om eksamen, vært på fellesmøte med rektor – og innimellom tatt en kopp te eller tre. Da jeg kom hjem klokken fire var det fortsatt punkter på lista mi som jeg ikke hadde streket over, så det ble et par timer arbeid her hjemme også.

Men i morgen tidlig klokken 08.25. – da er vi der igjen, – og da blir det som jeg har tenkt.

Endelig!

Så var det arbeidsdag igjen, – og siden jeg ikke skulle ha elever før et stykke utpå dagen, startet jeg med å gjøre forskjellige ærender i byen. Det viktigste var å gå på postkontoret for å hente min påskeglede. Endelig!

Men jeg åpnet den ikke før jeg kom hjem.

Innholdet var pakket med oppblåste plastposer for at ingen ting skulle bli skadet, og det ble det da heller ikke.

Kyllingen er bare så søt, og fordi den ikke bare er gul, så kan den jo pynte opp på andre tidspunkt enn til påske også. Lykten skal vi ha ute i havestuen vår, – og sjolkoladen – den har vi allerede begynt å spise på.

Tusen takk…….C. Hvem kan  det være? Vampyrpngvinen kaller sin mann for C. Jeg tror han heter Claus. Og så er det jo Catarina som jeg leser hver dag. Er det deg, Catarina?