Påskeferie, endelig – og jeg er nesten frisk. Vi har bodd her i huset vårt i 21 år, og hver palmehelg har vi hatt det samme ritualet: Vi vasker huset, og det beste er at vi liker det. Nå skal det sies at vi er usedvanlig lite vaskete ellers i året, og en gang må vi fram med møkkskuffa og få ut driten.
Huset vårt er fra 1927, og vi har ennå flesteparten av de originale vinduene. Det betyr at vi to ganger i året tar ut ( – eller setter inn) de doble vinduene. De samme to gangene i året pusser vi dem, – enten det trengs eller ikke. Og så får resten av huset være med på leken.

Det er jeg som tar stua, og det er en fryd i sånt vær som vi har hatt i dag. Jeg tar en og en vegg, og jobber meg gjennom stua, pusser vinuder, vegger og sølv. plukker ned ting og vasker dem – og sånn holder jeg på til jeg er i mål. Det tar to dager. For meg som ikke tar del i den kristne påskefeiringen, er påsken en feiring av våren og lyset. Det er nå vi innleder vårt sommerhalvår, og da vil vi ha det rent og pent, og vi vil finne fram alt som hører våren til.

Siden jeg har vært syk, måtte jeg ta det med ro. Jeg har vasket i tre kvarter, og så hvilt i ett. Det går bra, men jeg merker at jeg fortsatt blir lett svett og oppkavet. Og innimellom har det vært tid for kaffe og mat på verandaen. Det har vært utrolig varmt og godt i dag.

Resultatet ble strålende. Se bare her.

Mmmmm – det lukter effektivt. Og det er lett for oss, for i motsetning til de fleste andre, så skal ikke vi på jobb denne uka. Vi har fri! Det er morsomt med de gamle vinduene. For to år siden bestilte vi nye koblede vinduer til spisestua. Da snekkeren var her for å ta mål, spurte jeg hvor lenge de nye vinduene ville vare. Han kunne ikke si sikkert, – bare at når vi en gang må bytte dem ut, så vil de fra 1927 fortsatt holde stand. De visste hva de gjorde i gamle dager da de brukte skikkelige materialer.
