Ingen er uunnværlig

Her sitter jeg ved frokostbordet. Ute skinner solen, og det ser ut til å være en liten duft av vår. I lungene mine er det høst. Det surkler og jeg hoster. Resten av kroppen har litt feil termostatstyring og dårlig med energi. Småsyk kalles det. Så kan jeg jo bare være hjemme. Men så lett er det altså ikke. På skolen venter 60 unger. De skal ha den store historieprøven i dag, – og den ligger her ved siden av meg. Nå er det ikke sånn at elevene gleder seg vilt og hemningsløst til å ha prøve, men likevel. Det hører med, det er i dag det skal skje og de har forberedt seg i flere uker. Hvis jeg ikke kommer med prøven i dag, så må de ha den en annen dag. Det blir garantert skuffelse.

Og så har jeg en fersk student. Hun er helt ny på skolen, og jeg vet at dagen hennes blir vanskelig om jeg ikke kommer. Jeg vet da godt at jeg ikke er uunnværlig, men det sitter altså så langt inne å være hjemme fordi om kroppen ikke er på topp. Jeg vet jo hva som skjer. Når jeg kommer opp på skolen, så er det full rulle. Viltre unger, smilende kollleger, arbeidsoppgaver å gjøre – og innimellom tid til en varm kopp te og en god snakk. Før jeg vet ordet av det, så merker jeg nesten ikke at jeg er litt pjusk. Det skal nok gå.

 Off I go!

4 responses to “Ingen er uunnværlig

  1. Du er for god til denne verden

  2. Hm – leser jeg en liten smule ironi her?

  3. Overhovedet ikke.Intet ligger mig fjernere.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s