Jeg er pinadø ikke sikker. Selv om jeg har et ekstremt meddelelsesbehov, så er det jo ikke sikkert det har noe ute på verdensveven å gjøre. Og så kan andre lese hva jeg skriver. Det er litt ekkelt å tenke på – og litt deilig. Jeg prøver.
Hva dere skrev:
Peter Andreas Munch,… til Tantens peoner Peter Andreas Munch,… til Liten kopp – stor h… livetleker til Astrup Fearnley – B… William til Astrup Fearnley – B… Elin Tove Løhre til Den som sparer hun har –… StatCounter
Livet leker 
Tihi. Blomsterbildet jeg tok 😀
Så fin bloggen din har blitt! Har du tatt det bildet der? Det var kjempefint! 🙂
Godt du tør. Jeg går selv og overvejer.
Ja, men så kom i gang, Britt. Dette var ment som en prøveside da jeg begynte for et par dager siden, men vips så var jeg i gang, og nå er jeg ustoppelig. Det ergerlige er at jeg ikke er helt glad for tittelen: Livet leker, – for det gjør det jo slett ikke hele tiden. Men nå er det liksom for sent, for nå er siden blitt min.