Jeg tror vi stopper der.

Og til deg, Edel, så kan jeg bare si at dette ikke er første gangen du over hodet ikke ser hva jeg skriver. At man analyserer noen prestasjonsnerver i skrift, betyr ikke at man ikke vet hva man gjør. Dette er helt frivillig, og jeg visste så godt at jeg kom til å få det sånn. Det er ikke første gang jeg videreutdanner meg, nemlig. Slutte er det siste jeg skal, men jeg tror faktisk at det blir siste gang. Det handler om at jeg snart er femti år, og ikke vil bruke ti måneder av et år på såpass mye stress som dette faktisk er. Helsa mi skal du ikke bekymre deg om, – den er aldeles utmerket takk. Om du vil tilgi Thv eller ikke, er opp til deg. For meg er han en utrolig støttende mann som har overtatt flere av mine arbeidsoppgaver for at jeg skal få tid til å jobbe med oppgava mi. Det var en dag jeg sutret litt mye, at han sa at jeg sikkert kom til å miste jobben og måtte tilbringe resten av livet med å rette ut spiker på sløyden. Det kalles humor, kjærlig ironi, og er hans måte å fortelle meg at det bare er tull når jeg får prestasjonsangst og er redd for ikke å være flink nok. Det forundrer meg at en som har jobbet mye med mennesker med høye forventninger til seg selv ikke har møtt mange som har det som jeg. Jeg har nemlig snakket med fem bare denne uka. Du må heller ikke glemme at bloggskriving er en slags litterær sjanger. Her legges det på og trekkes fra for å lage en forhåpentligvis lesverdig tekst.

Ha en fin dag, alle sammen.