Aktiv dag

Så kom de, - to små viltre unger som skal være her på hytta en uke. Det betyr at dagsrytmen må legges om. På en måte er det ergerlig. Nå blir det liten tid til lesing og lating. Fire- og femåringer sitter ikke stille lenge lenge om gangen, og aller helst skal det skje noe morsomt hver dag. I hvert fall hvis man er på ferie. Samtidig er det morsomt. Så skjer det noe for oss også. Det merkelige er at vi også får gjort mer praktisk arbeid når ungene er her. Dagen må planlegges, og så blir det mer struktur på alt.

Vi startet med å spille ludo, - og det er ingen lek. Den ene innslåinga avløste den andre, og spillet tok over en time. Ungene holdt stand, men Thv og jeg byttet på å spille med de gule brikkene. C tok lue på før han gikk ut. Han har ørebetennelse, og han og jeg har vært mye oppe i natt. Vondten har kommet og gått, og så måtte han trøstes selv om klokka var tre i natt.

Og så dro vi på tur - med GPS! Planen var å finne to skatter, - og jammen klarte vi det ikke. Først spiste vi is, - så dro vi til Mærrapanna. Mærrapanna er alltid er reise verdt. Jeg husker at jeg syntes det var litt skummelt å gå akkurat her da jeg var liten. Jeg tenkte meg hvordan det hadde vært da havet sto over dette området, og fiskene gjemte seg under fjellet her.

Det blir noen Walk to paradise garden-bilder av ungene i løpet av året, - uten at jeg dermed skal si at alle er like vellykka.

Cachen Skatten var ikke helt lett å finne. Vi rotet rundt i skogen en stund før M så den under en sten, - akkurat som beskrivelsen sa. Men først måtte Thv lære C å gå på do i skogen. Det var et bilde verdt, men litt bluferdighet har vi jo, tross alt.

Så gikk ferden videre til Elingård. Thv tok oppgaven dypt seriøst, her ble ingen ting overlatt til tilfeldighetene. Koordinater ble sjekket, - og så var det bare å gå.

Elingård er et vakkert skue på denne tiden av året. Det er roser oppover veggene, og over alt er det grønt.

Thv går fort forbi jasminen, for den får ham til å nyse. M måtte lukte skikkelig på den,

med det resultat at hun ble skikkelig bestøvet.

På geocaching.com hadde vi lest at skatten skulle være i hagen, så da gikk vi dit. Jeg merker at jeg er litt dårlig til å lete. Når jeg ikke finner noe med en gang, så begynner jeg veldig fort å tro at noen har fjernet den og at den ikke finnes der lenger. Men det gjorde den altså. Og denne var spennende. Boksen var full av både det ene og det andre, og M bare måtte ta ut et lite smykke, en nål. Det føltes litt gjerrig å legge igjen en boks med såpebobler, men det var det eneste vi hadde.

Etterpå bar det hjem til grillmiddag og jordbær med fløte, - en skikkelig sommermiddag. Og så var det avislesing. Hun leser avisen - han leser et dameblad.

Nytt leketøy

Thv har hatt lyst på en sånn lenge, - veldig lenge. Men som med alt annet leketøy for barn, så koster det penger. Vi har pratet litt fram og tilbake om det, og Thv har hele tiden argumentert med at det er så nyttig. For noe sprøyt! Skulle vi ha en, så skulle vi i hvert fall være enige om at det er et leketøy; riktig nok et nyttig leketøy, men det er ren bonus.

Vi er enige. Det er et leketøy, og i dag har vi kjøpt leketøyet. Riktig nok valgte vi fjorårets modell. Den kostet 20% mindre enn årets. Funksjoner og alt er det samme som på den nyeste modellen, men designet er litt annerledes. Men hvor mye kan et design egentlig endre seg på et år? Det viktige for meg er at den er lett å betjene. Det er denne, og jeg tror allerede jeg kan bruke den.

Vi skal selvfølgelig bruke den til å finne veien sånn at vi ikke roter oss bort. Det er her nytten kommer inn. At vi ikke har for vane å rote oss bort, og at jeg er født med innebygd GPS forbigåes i stillhet. Men jeg har altså mine helt egne planer med nyanskaffelsen. Jeg har nemlig lest om Geocaching, og det høres så moro ut. Ideen går kort ut på at noen gjemmer en liten plastboks med en loggbok og noen småting et eller annet sted ute i naturen eller i en by. Så legges koordinatene ut på geocachings hjemmeside. Nå er det fritt fram for alle som vil å farte av sted for å finne skatten. Poenget er altså at man må ha en GPS, - og det har vi nå. Det er lagt ut sånne cacher over hele verden, og da jeg sjekket i dag, fant jeg ut at det er drøssevis av dem rundt i vårt fylke også.

Jeg bare måtte av sted med en gang. Vi forsøkte oss på den som ligger aller nærmest her vi bor, bare en km unna, faktisk, men den fant vi ikke. Dessuten var det folk der, og noe av poenget er at ingen andre skal se hva man finner. Men vi gir ikke opp. We’ll be back!

Så tok vi bilen og dro over til Blomsterøya. Riktig nok gikk broa opp, og vi måtte vente mens Balder passerte. Det gjorde ikke noe. Været var fint, og utsikten bedre.

Så var vi der, - eller i nærheten. Det var spennende å se hvor nær vi ville komme, og om vi i det hele tatt ville finne skatten.

Da GPS-en viste at vi var der vi skulle være, var det bare å begynne å lete. Det var ikke så lett som jeg hadde trodd. Innenfor et område på noen titalls kvadratmeter er det utrolig mange gjemmesteder, men plutselig så jeg den. Akkurat da kom en dame kjørende, og så måtte jeg late som ingen ting før jeg plukket den fram.

Jeg åpnet boksen. I lokket var det festet informasjon om hva dette er for noe. Boksen var liten, mindre enn jeg hadde trodd. Det er nok lurt at den er så liten som mulig. Det skal tross alt være mulig å stikke den vekk sånn at ikke den blir funnet ved en tilfeldighet og kanskje fjernet.

Denne boksen var stappfull av små duppedingser, og det er lett å se at det er barn involvert i denne leken. Sånn skal det bli hos oss også. I morgen flytter vi på hytta, og til uka skal C og M være hos oss. Gjett om vi skal på skattejakt i Østfold.

Vi skrev oss inn på loggremsa, og til tross for at denne boksen ble lagt ut 11. juni, hadde det allerede vært mange der før oss. Da vi kom hjem, gikk vi inn på geocaching. com og skrev en logg for akkurat denne posten. Det finnes også et nettsted for norske geocachere.

Vi kom oss ut på tur, og det er noe av poenget. Dagens tur var ikke akkurat for trim å regne, men det vil endre seg etter hvert. Mange av skattene krever at man tar seg en tur dypere inn i skog og mark.

Dette blir moro!