Hyggelig ekstrajobb

Jeg klarte fint å holde tidsfristen min i år: Ingen retting i mai, med 17. mai som absolutte deadline. Jeg tror jeg førte den siste tentamenskarakteren den 4. Det er fint for både meg og elevene. Vi har annet å gjøre. Det er sol der ute, nemlig. Men ikke før hadde jeg trukket pusten, så dumpet det ned en ekstrajobb på pulten min, – 54 nynorsktentamener fra en annen klasse. Bare så det er sagt: Det er høyst frivillig og ekstra betalt. En sånn bunke krever bortimot 15 timer. Jeg er ikke i mål ennå, så vi får se hvor det ender. Vanligvis retter jeg jo mine egne unger, – og dem kjenner jeg. Hvis en besvarelse har sine feil og mangler, så vet jeg noe om avsenderen. Noen har gjort sitt beste og skal ha oppmuntring til å gå videre. Andre har lagt seg på latsiden og skal ha litt tyn. I margen kan jeg skrive både hyggelige og sure kommentarer, tegne hjerter eller krasse utropstegn, – og det hender jeg slenger ut av meg noen au og fy og det som verre er.

Men det er mine unger.

Nå retter jeg noen jeg ikke vet hvem er. Jeg aner ikke hva de er i stand til, hvor lista ligger hos den enkelte, så her må jeg trå varsomt. Det er moro. Bunken er delt opp i passe porsjonsstørrelser. I dag er jeg på hytta og har god tid. Det betyr at jeg har tatt ti i dag. I morgen skal jeg på fest og litt av hvert annet. Da blir det bare fire. Jeg leser tekstene, retter nynorskfeil, kommenterer språlige unøyaktigheter, trekker piler og linjer for å vise syntaksforbedringer og avslutter med en skikkelig kommentar som skal vise veien videre. Dette er jobben min. Det er det jeg gjør. Og jeg liker det. De tenker mange fine tanker disse ungene, og jeg får lov til å lese dem.

Det er ikke det verste arbeidet en kan tenke seg – å sitte ved et gammelt skrivebord med utsikt til sol og skog, en tekopp innen rekkevidde og vissheten om at man bare sitter der så lenge man har lyst.

About these ads

4 responses to “Hyggelig ekstrajobb

  1. Jeg tror at mange mennesker har godt af at få kommentarer vedrørende «språlige unøyaktigheter» — det er en vanskelig opgave at skrive for nogen ukendt person, skrive, så det man vil sige, bliver opfattet i den anden ende af linien, så at sige :)

    Jeg kan godt forstå at du nyder det – når blot det ikke er for mange. Man skulle nødig opfatte det som en byrde.

    • Det er nemlig det mange av disse unge skribentene sliter med. Donald: Mottagerbevisstheten. Av og til virker det som om en del av tankene deres blir værende inne i hodene deres, og bare noe slipper ned på papiret. Det er vanskelig å skrive, og det er min jobb å veilede dem. Den veiledningen synes jeg er en utfordring. En ting er å se at teksten mangler noe, – men å kunne verbalisere hva som mangler, er verre, .- og enda vanskeligere er det når den som får kommentaren er fjorten år. Da er det jeg som må være mottagerbevisst :-)

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s