Daglig arkiv: 12.12.11

Julekage for voksne, del 1

Jeg elsker altså interiørblader. Hvorfor vet da fuglene. Ikke er jeg spesielt interessert i interiør og ikke liker jeg å pusse opp eller ommøblere. Møbeldesign interesserer meg, men det er noe helt annet. Antagelig handler det om å sitte i den store, grønne med en kopp te og bla viljeløst rundt i et glanset magasin fullt av vakre bilder av hyggelige, rene, pene hjem med små barn kledd i klær som matcher sofatrekket.

Og så er det alltid noen matoppskrifter å sikle over.

Da jeg var barn fikk jeg brekninger av tunge kaker med frukt. Bare synet av sukat fikk meg til å tenke på kandisert snørr, sånne skorper som lå under nesa på Tim i klassen min, han på vindusrekka, hele vinteren gjennom. Han stakk alltid tungespissen opp i et krampaktig forsøk på å dytte den løs, og jeg levde i evig skrekk for at han skulle klare det.

Nå er det annerledes. Selv om jeg fortsatt er for nybegynner å regne, så har jeg begynt å drikke kaffe, og jeg har oppdaget at et stykke fruktkake smaker godt til en kopp kaffe, – bare den ikke inneholder sukat. Denne kaken inneholder alle de tørka frukter du kan tenke deg, men det blir ettertrykkelig slått fast at man kan bytte ut sukaten med kandiserte appelsinskall. Akkurat det hadde de ikke i yndlingsbutikken, men jeg hadde da både kandis og appelsinskall, så det fikset jeg lett.

Det er ikke gjort i en håndvending å lage en sånn kake. Faktisk tar det to – tre uker. Jeg startet med å hakke alle de tørkede fruktene. De ble lagt i en skål, og la meg presisere: Det må være en pen skål, gjerne en gammel, veldig pen skål. Man skal aldri ta lett på hverdagsestetikken, – aldri. Og så begynner moroa. En generøs kopp Calvados helles over frukten. Calvadosdynket frukt lukter himmelsk. Over hele huset lukter det, faktisk. Så går man der og snur og vender og lukter på det et døgns tid, før man baker kaken. Den består av smør, – rikelig med smør, sukker, store mengder egg, mel, kanel, nellik, kanel, ingefær, vanilje og til slutt rører man inn hakkede mandler og valnøtter. Det luktet himmelsk.

To timer skulle den stå i ovnen, – to timer på lav varme, og så var det gjort, – men altså ikke helt. Fram mot jul skal kaka dynkes med mer Calvados, to spiseskjeer nå og da når jeg måtte møte den i kjellertrappa der den er plassert. Det kommer til å gå med betydelige mengder Calvados før den er ferdig. Innkjøpssjefen er allerede varslet om at en ny flaske må kjøpes inn, og kanskje må gjestene bestille drosje hjem når de har spist et stykke. Moro!

Når vi er klare for å skjære det første stykket gjenstår bare the finishing touch. Kaka skal dekkes med et tynt lag aprikossyltetøy og så skal den pakkes inn i et marsipanlokk. Litt spiselig julepynt må jeg også få tak i.

La oss håpe det er verdt strevet.

Fortsettelse følger om en halv flaske Calvados.