Verdens beste katt

Du lurer kanskje på hvordan det gikk med Puselus da vi fraktet ham hjem etter fem uker på hytta? Det gikk aldeles utmerket. Det første vi gjorde da vi kom hjem, før vi pakket ut av bilen, før vi gjorde noe som helst, – var å vise pusen at den hadde egen inngang. Vi satte inn katteluka i et kjellervindu for to katter siden, men ingen katt har klart å bruke den. Det måtte nok en Puselus til for å forstå det. Etter fem minutter løp han ut og inn, og det har han gjort døgnet rundt siden. Det gir oss en vanvittig frihet, både katten og vi. Vi bor i kollektiv med en katt, og akkurat som oss, kan han komme og gå som han vil. Dessuten betyr det at vi kan reise fra ham et par dager, – det har vi faktisk gjort allerede, og det gikk helt flott.

Det går fort når han går ut og inn, så det var ikke lett å få tatt et skikkelig bilde av ham akkurat i det han kommer ut, men her er et forsøk.

Vi tenkte kanskje at han ville trenge nye uker for å våge seg ut alene, men sånn ble det ikke. Etter tiden på hytta hadde han forstått konseptet Ute, og nå fyker han inn og ut som et uvær hele dagen. Aller helst vil han at vi skal være der ute sammen med ham. Da svinser han rundt og skal liksom vise oss alt sammen. Han løper av sted, og så snur han seg og ser etter oss: Kommer dere? Har dere sett noe så stort og flott som dette Ute? Han graver bak buskene, klatrer i trær og koser seg sammen oss i utestua. Det bør nevnes at han har litt dårlig motorikk, snubler i trappa og ikke er av det mest elegante katteslaget, .- men det er framskritt å spore.

Vi vet ikke hvor langt han går, men jeg har sett ham på den andre siden av gata. Det er stille her vi bor, men det er klart det kjører noen biler forbi i løpet av døgnet. Det kan gå galt, – men gjør det forhåpentligvis ikke. Det er farlig å leve, men det er det for både katter og mennesker.

Og så var det selvfølgelig Gustav. Det gikk ikke fullt så greit, – men ikke så galt heller. Vi trodde den bortskjemte innekatten skulle være den redde og unnvikende, men sånn ble det ikke. Da Gustav kom inn, hoppet Puselus fort opp på bordet, og med ham der oppe, var i grunnen maktkampen vunnet allerede.

Gustav hoppet riktig nok opp på bordet han også, men bare se på freset til Pelsen. Det gikk bare ikke. Et par dager gikk de sånn om hverandre, litt på tå hev, spiste mens den andre så på, sov i hver sin ende av rommet, men etter hvert sluttet Gustav å komme inn. Det er litt sørgelig, men han har altså et hjem og en eier over gata. Skulle det være behov for det, kan han bare komme inn til oss.

Som katter flest, sover Puselusen ganske mye, – hver dag nye steder. Å legge seg på kommoden foran konsollspeilet i stua er ganske originalt. Da jeg hadde malt vinduskarmene i går, lå han der. Jeg burde ha ant fare, men det gjorde jeg ikke. Plutselig hoppet han bort i vinduskarmen, løp bortover den og derfra tvers over sofaen (- takk skjebne for at den er i skinn!) og ut på kjøkkenet. Hvite kattepoter viste hvor han hadde løpt, men akkurat det rakk jeg ikke å ta bilde av før jeg fikk fjernet svineriet. Synd, for det var ganske dekorativt.

Ellers sloss vi litt om ørelappstolen, han og jeg. Når jeg kommer for å lese avisa, anmoder jeg ham høflig om å fjerne seg. Da reiser han seg utsøkt sakte, ser på meg med et sårt blikk og finner seg et annet sted å ligge, gjerne på magen til Thv.

Egentlig trodde vi at vi hadde fått en katt som ikke var noe særlig kosete. På hytta tok han imot litt klapping og kløing, men han oppsøkte det ikke. Det gjør han nå. Han hopper opp i sofaen, og så småbiter han oss med myke tenner, for at vi skal forstå at han vil ha stell. Det skal kløes og koses, og pelsen skal børstes og gres. Det er ikke grenser, Og hele tiden slikker han oss på hendene mens vi holder på.

Da vi sa vi kunne ta ham i huset, satte vi noen betingelser for å adoptere ham. Han måtte holde fred om natta, være renslig og snill med barn. Alle tre er oppfylt: Antagelig er han både inne og ute nattestid, men vi hører ham aldri. Tissekassa hans står i kjelleren, og vi var sikre på at han kom til å fortsette å bruke den. Det gjør han ikke. To dager etter at han flyttet inn, var det slutt. Nå gjør han alt han skal ute. Kassa skal likevel få stå der for sikkerhets skyld. Det kan jo hende han vil bruke den til vintren når det blir kaldt og vått. Og så er han snill mot barna våre, – selvfølgelig er han det. Han er jo en aldeles bedårende, søt og snill kattepus.

Vi bør vel takke hans første vertskap for at vi fikk overta ham. Nå er prøvetiden over. Vi har fått katt.

Verdens beste katt.

About these ads

6 responses to “Verdens beste katt

  1. Tillykke med jeres smukke og kloge kat – det var dejligt at læse, Hege, og sikke nogle fine billeder :-)

  2. Nå ble jeg beroliget, Hege. Har jo tenkt litt på åssen overgangen fra hytte- til byliv har gått for den staselige gullkatten deres.
    Han er virkelig vakker!

  3. Hvor er han dejlig….. når jeg ser fjernsyn, så ligger Lillebror på min mave, lige som Puselus ligger på Thv! :D

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s