Daglig arkiv: 05.07.11

Katteblogging

Dette er ingen katteblogg, – la det bare være klart. Likevel har jeg i dag lagt til kategorien Katteblogging, og det skyldes denne karen her.

Da vi var i på Gardermoen for å hente Marthes Hana, fortalte hun om sine venner som hadde verdens vakreste pusekatt, – en langhåret, tre år gammel, kastrert hannkatt. Nå hadde de bestemt seg for at han måtte flytte, og aller helst til et sted her på jorden. Saken er den at de bor i en ganske liten leilighet som ligger midt mellom mange trafikkerte gater midt i Oslo. Nå var Pus lei av å være innekatt, og han truet med å gå på veggene. I hvert fall klatret han opp i vinduskarmen og kikket lengselsfullt fire etasjer ned. Selv om man elsker katten sin, kan man se at den ville hatt det bedre et annet sted.

Selv skulle vi jo ikke ha katt på en stund, men så snek Gustav seg innpå oss, og da har vi jo katt likevel. Eierne sa at denne var snill og medgjørlig, og det stemte. Han ville ikke inn i reiseburet sitt da jeg hentet ham, men med litt bestemte hender havnet han der likevel. Vi har kjent katter det var umulig å få inn i et bur. Denne resignerte veldig fort. På veien fra Oslo satt han der og så på meg, mjauet litt, men fant seg i sin skjebne.

Nå har han brukt to dager på å gjøre seg kjent her på hytta. Ingen krok eller vinduskarm er ukjent. Han vandrer rundt og kikker og snuser, og er han usikker på noe, dytter han borti det med labben først. Innimellom tar han seg en pause og hviler innerst under den ene køya. Mot oss er han vennlig og kjærlig. Han vil gjerne kløs og gres, og gres må han med den lange pelsen. Den første dagen verken spiste eller drakk han, men nå hiver han innpå.

Vi tror dette skal gå riktig bra. Da vi sa ja til å få ham, måtte vi være litt barske. Det er ikke bare, bare å overta en voksen, ukjent katt. Hvis han tisser eller bæsjer inne, hvis han hyler hver natt, hvis han klorer eller biter barn – da kan vi ikke ha ham, og da må vi ringe eierne for retur på den ene eller den andre måten. Det kommer neppe til å skje. Selv om han visstnok heter Pelseebub, er han en vennlig og saktmodig sjel.

Etter et relativt langt liv innendørs, synes han at han har kommet til en merkelig leilighet. Særlig er det to rom han er interessert i. Det ene, det utenfor kjøkkengangen, gikk han ganske fort ut i. Det som tydeligvis skremte ham, var at det var så vanvittig høyt under taket der ute, og så fløy det dyr oppe i lufta. På den andre siden, der hvor de doble dørene er, er det også et sånt ekstremt digert rom. Dit ut trodde vi det skulle ta dager før han våget seg. Der tok vi feil.

Den første kvelden, mens vi så på Foyle på TV, ruslet han ut dit. Vi trodde jo han ville holde seg på verandaen, men da filmen var slutt, var katta vekk. Vi puset og lette og ropte, men borte var han. Om natta sov vi med begge dørene vidåpne, så han ikke skulle komme til stengt dør. Om morgenen var han fortsatt borte. Først langt utpå formiddagen kom han tilbake og krøp under køyesenga igjen.

Etter det har han nøyd seg med å sitte i døråpningen og kikke ut på den store verden. Det varer nok ikke lenge før han våger seg ut på dagtid også.

Jeg tror vi har fått katt igjen.