Da jeg var i butikken med de to små i går, så jeg at det er yo-yo-år i år. Jeg kan ikke huske første gang jeg så en yo-yo, men jeg husker følelsen. Den var knyttet sterkt opp mot Coca Cola, – for alle yo-yo-ene hadde Coca Cola-logoen på siden. Jeg ble aldri noe god på yo-yo, akkurat som jeg aldri har blitt god på noen av de andre dillene av samme slaget. Det er noe med tåmodigheten i kombinasjon med motorikken.
Mens jeg har ferie, jobber min kjære datter inne i Oslo. Hun skriver lokalhistoriske Wikiartilkler. Nå trenger hun litt hjelp. Siden du sikekrt har flere minner om yo-yo-bruk enn jeg har, kan du kanskje hjelpe henne.
Takk for det!
1 response so far ↓
Madame // 06.07.09 kl. 21:00 |
Det var da utroligt, hvad yo-yo- manden kan! Da jeg var barn, var det ikke så hot, men min mor kunne alle mulige tricks, så det må have været populært i hendes ungdom ;o)