Daily Archives: 02.05.09

Male, male, male

Noen ganger må vi minne oss selv på at vi er de lykkelige, ikke ulykkelige eiere av to store trehus. Når malesesongen står for døren kan det nemlig føles som en ulykke. Både huset i byen og hytta strekker seg høyt mot himmelen, og det føles som om det er flere kilometer med panel som skal skrapes og males, og hittil har vi gjort absolutt alt selv. I fjor tok vi veggen ut mot veien her hjemme. Nå er det gavlveggene som står for tur.

nord

Jeg vet ikke hvor høyt huset er, men det er veldig, veldig høyt. I alle år, altså i 23 år, har Thv stått på en stige høyt der oppe. Gesimskassene ligger som kjent utenpå veggen, og for å få malt, måtte han lene seg bakover. Jeg var ofte så redd at jeg måtte gå inn mens han holdt på.

liften

Endelig har han innsett at han er dødelig, og nå leier han lift. Men lifter koster penger. All maling i høyden må derfor gjøres i løpet av en eneste helg. Jeg har heller ikke ligget på latsiden, men jeg har holdt meg på bakkenivå. Lekestua har fått to strøk. Da jeg skulle male vindskiene klatret jeg opp på taket av det bitte lille huset. Jeg følte meg som ei fjellgeit – til jeg skulle ned igjen. Da turde jeg ikke mer, og jeg måtte rope på Thv for å bli reddet. Er det mulig!!!

lufta

Huset vårt er fra 1927, og med få unntak er panel og vinduer originale. Jeg skal ikke plage deg med å fortelle hva det har kostet av timer med varmepistol, skraping, pussing, oljing, maling! Unntaket er nordveggen. Der er både panel og vinduer skiftet. Den jobben gjorde pappa for noen år siden. Takk for det, pappa!

panelen

På sørveggen er alt originalt. Jeg ble med opp i liften en tur, og det er en fornøyelse å se på det gamle treverket helt på toppen. Tenk at disse veggene har stått for vær og vind i 83 år. Da Carlos dro på sin store Tysklandsreise i 1937, var veggen allerede ti år gammel. Nå har Thv skrapet den og gitt den to strøk flott oljemaling, – og den er så god som ny. Fantastisk! Hvis du ser på bildene her, er det lett å se hvilken gavl som har ny og hvilken som har gammel panel.

utsikt

Det er merkelig å henge der oppe i høyden og se ned på hager og nabohus. Noen holder på med det samme som vi. Her oppefra ser vi virkelig for et tett nabolag vi bor i. Her er det ikke mye avstand mellom verken hus eller hager.

nabon

Nå er alle farlige partier malt. Så gjenstår bare alt det andre.

Vi gyver på med dødsforrakt. Det skal være ferdig før 1. juni. Bare vent, så skal du få se!

topp

Ingen varm velkomst

Jeg trodde det var meg de var ute etter, politiet, da de stoppet meg i en rundkjøring rett utenfor byen. Men det var det altså ikke. De ville bruke bilen min som buffer mot dem som kom lenger bak. Da jeg sto stille, vinket politimannen som sto midt i krysset myndig mot en motorsyklist som kjørte opp på siden av meg. Han skulle svinge inn til høyre. Og det var da jeg så dem, tre politibiler som sto oppmarsjerte. Motorsyklisten var en eldre herre med langt grått år i hestehale. Sykkelen en gammel, lekker Harley. Han så alvorlig ut, men gjorde som han fikk beskjed om. Og så kom de andre etter ham, – den ene etter den andre. Jeg kom ut av tellinga, men det var nok over tjue sykler. De første gutta var uniformerte, og det var ingen tvil om hvilken klubb de tilhørte: Hells Angels.

Som vanlig var jeg ei pyse med kameraet. Kunne jeg fotografere? Hva ville politiet si? Tenk om det var ulovlig å fotografere politiet i arbeid?

Da jeg trykket på avtrekkeren ut gjennom vinduet, var de mest uniformerte allerede forbi, og jeg våget ikke ta bilder av hele gjengen.

Æsj, – jeg er ei pingle. Men jeg øver meg!

Noen varm velkomst til Fredrikstad fikk de ikke!

bikere