Daily Archives: 27.02.09

En dag i mitt liv

Jeg har fått ideen fra Marthe, – og jeg har gjort et forsøk selv tidligere en gang. Det handler om å fotodokumentere en helt vanlig dag i mitt liv. Det var tilfeldig at det ble gårsdagen, en alminnelig torsdag i februar. Jeg tror den er ganske representativ.

07.15.

1

Selv om jeg er mårratrøtt, er torsdagen spesiell. Da er vi fire i huset, og jeg må på badet sammen med C og M. De har sluttet å komme inn til oss om natten, og nå vil de ikke en gang kose litt før de står opp. M skravler i vei som vanlig – og C er stille og innesluttet. Ha må ha litt næring før han orker å bidra med noe. Her er det bare å hoppe i klærne og komme seg ned i stua. Der har Thv laget frokost til dem. Dagen er i gang.

08.15.

08151

Etter å ha gredd ut flere meter med småpikehår, er M levert i barnehagen og jeg har ankommet jobben. I åttetiden strømmer det på med folk på lærerværelset. Det er tid for kaffe og litt skitprat før vi manner oss opp og møter hordene. De har sin skravlestund bortover i korridorene på skolen. Når vi kommer ruslende med kaffekoppen vår, blir vi møtt av en myriade av elever som skravler og ler, tuller og tøyser. Har vi ikke våknet før, så gjør vi det da.

09.15.

09151

Min første arbeidsøkt handlet om å være vikar på biblioteket. Jeg kan lite om strekkoder og rutiner i den avdelingen. Heldigvis kom en elev som hadde indretjeneste til min unnsetning. Hun kunne alt, og lærte meg det lille jeg burde kunne. Vi ble raskt enige om at hun skulle være sjef og jeg sekretær. Det fungerte utmerket. Legg merke til Unni Lindell-boka på reolen. Da jeg tok bildet hadde jeg ikke oppdaget den ennå, men den endte altså med å være med meg hjem.

10.15.

1015

Torsdag er min inspeksjondag, og det betyr at jeg ikke får noen pauser verken til å spise eller gjøre andre ting. Det er ingen grunn til å klage. Jeg har selv valgt det. Vi skal alle ha 1 time og 15 minutter inspeksjon hver uke, og jeg har valgt å konsentrere det på en dag. Fra ti til halv elleve er jeg sammen med mine egne unger i vår fløy. Disse gutta har fått dilla på bordtennis, og i mangel av et skikkelig bord, bruker de arbeidsbordet utenfor klasserommet. Riktig nok har vi bordtennisbord plassert et par steder i bygget, men tiende klasse har en tendens til å okkupere dem. Min jobb er bare å være sammen med elevene. Det er viktig at det er en voksen til stede, for selv om det som regel er fredelige tilstander, skal det ikke stikkes under en pult at det hender noen braker sammen.

11.15.

11151

Etter friminuttet er det rett inn til time. I dag skulle ungene skrive en engelsk tekst. Engelsklæreren har hovedansvaret for timen, men vi bør være to når vi har så mange som 54 unger i rommet. Da alle var i gang med skrivingen klarte jeg både å smette inn en telefon og få redigert noen elevlister som måtte endres. Skrivingen gikk bra, og de sitter beundringsverdig stille. Vi kunne godt vært flere voksne, for det er alltid noen som spør om noe eller vil ha respons på det de har prestert. Men da klokka nærmet seg tolv kunne vi nesten høre magene rumle.

12.15.

1215

Vi har bare to pauser eller friminutt hos oss, begge på en halv time. Den ene starter klokken ti, – den andre klokken tolv. Torsdag er fiskedag hos oss. Noen ildsjeler blant voksenstaben lager et eller annet med fisk, – i dag var det fish and ships. Det er populært, og ungene køer opp så fort de kan komme fra timen. Noen klarer til og med å snike seg av sted litt før tiden. Rett før tolv unnskylder de seg med at de må på do, og vekk er de. Siden jeg uansett må være i kantina hele pausen, spiser jeg også fisk til lunsj på torsdager.

13.15.

1315

Med litt mat i magen var det bare å kaste seg over norsktimen i gruppe blå. Vi har lange skoletimer hos oss, – 90 minutter, og det kan være en utfordring å skape variasjon sånn at ingen rekker å sige sammen på stolen. I dag skulle vi ha en liten forelesning om Snorre Sturlason, og jeg skulle lese høyt fra Slaget på Stiklestad. Men først ville jeg ha en sekvens om å lage fortellinger, om å la fantasien renne ut av munnen og juge så man tror det selv. Først diktet vi en historei sammen. Jeg startet med en innledning, og så gikk ordet rundt i klassen til vi hadde avsluttet historien. Det gikk greit, men litt tungt. Deretter fikk noen enkeltelever slippe til. Jeg sier for eksempel til en elev: Fortell hvordan du hadde det i går da du kom hjem fra skolen og pappa satt og gråt i stua. Og så dikter de i vei. Når de får snakke en og en flyter det rimelig bra. Men så havnet vi inn på et sidespor, – det gjør vi ofte. Sidespor gir noen av de beste læringsarenaene. Jeg kom til å si at vi ofte ikke oppdager hva vi mener og at vi mener noe om en sak, før vi deltar i en diskusjon. Og så nevnte jeg fostervannsprøver og senaborter. Hjelpes meg! Det skulle være en liten femminutter, men før jeg visste ordet av det, var klassen midt i en diskusjon. Supert, synes jeg. BIldet er tatt da jeg nettopp hadde sagt at vi måtte komme i gang med Snorre, men gutten i midt i bildet forlangte å få ett eneste innlegg til. Det fikk han! Og før vi begynte med Snorre måtte jeg love at de skulle få diskutere hijabbruk i politiet en annen dag.

Intet er bedre!

14.15.

1415

Klokka to drar ungene hjem, og det er ingen liten prosess. Klasserommet skal moppes, søppel tømmes, dører låses og det blir mye fram og tilbake før vi kan gå. Det er alltid noen som har glemt noe, og dører som må låses opp igjen. Det er en sann lise å kunne sette seg ned på plassen sin og trekke pusten. Torsdag er dagen for teammøter, og i bakgrunnen er de allerede i gang. L skal i pappapermisjon, og nå instruerer han F som skal være vikar. På mitt team hadde vi bare en rask gjennomgang av uka, journalføring av elevkonflikter, planlegging av ukeplan …

15.15.

1515

På fredager skal alle elever ha med ukeplan hjem, og planene skal også publiseres på nettet. Det betyr at de må være i orden før vi går hjem på torsdag. Her sitter tre av oss og finpusser på planene, så alt skal være i orden. En hyggelig mannlig kollega kom forbi og muntret oss opp med spøk og spas. Han mente han ble rørt av å se oss. Vi var visst søte der vi satt tett sammen som fugler i et rede. Det er utrolig hvor mye hyggeligere det er med folk som spanderer noen tøysete vennlige ord, enn dem som bare haster forbi.

16.15.

1615

På veien hjem måtte jeg innom barnevernet for å ordne noe småtteri. Først da oppdaget jeg at sola skinte og snøen smeltet rundt meg. Men snøen har gjort sin skade. Taket vårt er veldig bratt, og når det tiner raser store hauger av snø ned på gjerdet. Det har brukket!

17.15.

1715

Middagen i dag er ikke verdt å nevnet: Grønnsakssuppe! Jeg hadde hatt i for mye kål og kålrot, så den smakte rett og slett søtt. Æsj! Men sofaen var som før, og tekoppen Thv serverte smakte. Jeg fant fram boka jeg oppdaget på skolebiblioteket i dag tidlig. Det er deilig å sitte stille og rolig med ei bok og en kopp te.

18.15.

1815

Klokka seks begynner Dagsnytt atten. Da er det tid for å gjøre noe igjen. Hvis jeg hadde vært et ordentlig menneske, hadde jeg sikkert føket ut døra for å trene på et treningssenter eller løpe en tur langs våte veier på dette tidspunktet. Det er bare uaktuelt for meg etter en sånn dag. I stedet hører jeg journalistene kommentere verdenssituasjonen, mens jeg tømmer oppvaskmaskinen, rydder kjøkkenet og får huset noenlunde presentabelt. En times husarbeid må til om vi skal holde hodet over vannet.

19.15.

19151

Jeg er en hund etter nyheter, og klokka sju begynner Dagsrevyen. Den kombineres med litt blogging, mer avislesing og føring av elevenes fravær.

20.15.

20151

Etter Dagsrevyen blir jeg sittende i sofaen. Jeg strikker, ser TV, leser blogger og kjenner at jeg begynner å bli litt trøtt allerede.

21.15.

2115

Badekaret vårt står ubrukt hele sommerhalvåret, men så snart kulda sniker seg på må jeg bade hver kveld. Det varme vannet myker opp musklene mine, varmer opp kroppen min helt inn i sjela – og jammen blir jeg ikke ren og velduftende også. Problemet er at Henrik har det på samme måte, og vi har en ganske liten varmtvannsbereder. Det betyr planlegging. Men nå er det bare oss her, og jeg kan bade så mye jeg vil og når jeg vil.

22.15.

2215

Thv har vært ganske fraværende i dag. Han har sittet ganske stille i sofaen i timesvis, og grunnen til det er en ny, liten dimselims som ankom residensen i dag. Vi har mengder av gamle lysbilder og negativer som aldri har blitt framkalt. Det meste er vårt eget, men noe stammer også fra Thvs foreldre. Nå har vi fått en fotoscanner som hjelper oss med å få de gamle bildene inn på pc-ene våre. Det er utrolig moro, og nå fikk jeg se gamle bilder av meg selv helt tilbake fra vikingtida på 1970-tallet. Kanskje du får se noen du også etter hvert.

23.15.

2315

Som vanlig gløttet vi med et halvt øye på TV-serie før vi gikk og la oss. Det pågår ett eller annet lite skirenn i verden akkurat nå, og det gjør at fjernsynsprogrammene våre blir forskjøvet. Men vi kom oss i seng i dag også. Før jeg sovnet, lå jeg som vanlig på magen i senga og leste et par kapitler i boka mi. Thv åpnet vinduet, men ti kalde grader la ingen demper på min søvn. Under dyna er det varmt og godt.