Jeg er nesten aldri alene hjemme, og det er jeg glad for. Jeg liker at vi er to.
Nå er Thv på tre dagers kanotur med elevene sine, og jeg har hele huset for meg selv. Det har sine gode sider. Det er deilig å komme hjem til tomt hus, sitte helt stille i sofaen uten å prate et ord, ha middagen på knærne.
Fra onsdag til torsdag var de to små her. Det er hakket mer strevsomt å være alene med dem enn å være to. Man får ikke tid til noe annet enn barn. Så vet jeg hvordan aleneforeldre har det hver dag.
Og så er jeg mørkeredd. Ikke når de to små er her, heldigvis. Jeg vet jo at de beskytter meg hvis det skulle komme en voldtektsforbrytermorder. Men når huset er helt tomt er jeg ikke særlig glad i å gå alene i kjelleren, – men hva skal jeg nå der å gjøre etter at det har blitt mørkt?
I dag kommer han hjem igjen.
3 svar so far ↓
Ingvild // 22.08.08 kl. 19:14 |
Hus trives ikke alene og når de ikke gjør det så gjør ikke vi det også.
Jeg tror at alle de tankene jeg tenkte når jeg var alene hjemme i en ukes tid i det storestore huset vårt, det hadde vært god grunn til å sende meg på galehus for en tid.
9na // 23.08.08 kl. 05:36 |
Akkurat som meg; Jeg trenger ikke gå på utedoen på hytta når det er mørkt og jeg er der alene.. Trenger det ikke faktisk
livetleker // 23.08.08 kl. 07:45 |
Det er derfor vi ikke har utedo på hytta lenger, 9na. I mange år gikk Thv i skytteltrafikk for å eskortere meg og ungene på do. Nå har vi kompostdassen inne. Anbefales.
Så det er huset som ikke liker seg alene, Ingvild? Det har jeg ikke tenkt på. Problemet er bare at jeg egentlig elsker å være alene – noen dager, – men det ødelegges av mørkeredselen min. Denne gangen oppdaget jeg til min store glede at jeg ikke var særlig redd. Jeg var til og med i kjelleren for å henge opp en maskin tøy. Kanskje det går over?