Limbo

Jeg sitter her i stua på hytta og vurderer å ta oppvasken. Ute er det skyet og ganske vått, for det har regnet. Sola skinner og det er rundt 18 grader. Vi er der de fleste mennesker drømmer om å være om sommeren: Vi bor på hytta og vi har lang, lang ferie. Rundt oss yrer det av liv, og det er noe av det jeg liker best. Venner og familie er på plass på sine hytter, og vil jeg være litt sosial, så kan jeg være det.

Jeg skriver hyttedagbok, – mest for å registrere været. Noen ganger glemmer jeg å skrive, og to dager etterpå har jeg problemer med å rekonstruere hva dagen inneholdt. Den ene dagen glir over i den andre, og vi gjør egentlig ingen ting. Vi sover, vi leser aviser, vi leser bøker, vi lager mat og spiser måltidene. Om kveldene er vi sammen med venner, deler et glass vin og småprater om livene våre, – eller som oftest ser vi en film bare vi to. Vi rydder litt på tomta, vi tar en tur til byen og besøker mamma og vasker litt tøy.

Sånn glir den ene dagen over i den andre.

Det er deilig – og det er ikke deilig. Sommerdepresjonen er over. I stedet er jeg i en sånn mellomtilstand: Ikke helt glad og ikke helt trist. Noen dager er strålende, og det er når det skjer noe, når boka jeg leser tar helt av, når jeg er ute, fullt opptatt med noe. Ellers bare er jeg her og lurer på om jeg skal gidde å ta oppvasken nå, eller etterpå, eller kanskje ikke i det hele tatt. Jeg tror jeg skal ordne litt i annekset, og så kanskje jeg skal gå en tur, eller kanskje lese i boka mi, eller kanskje stikke ned til naboen og tigge en kopp te, eller…

Det jeg egentlig bedriver er å lade batteriene, men det glemmer jeg. Det er jo nettopp når jeg gjør ingen ting, sover mye og sløver rundt at jeg fyller opp de lagrene jeg slet på alle de søndagene jeg satt bøyd over jobben i vinter. Kanskje er det nødvendig å kjede seg litt for å ha noe å gå på senere. Jeg vet at jeg var sliten da ferien begynte, og jeg vet at det ligger masse arbeid og venter på meg på jobben, – arbeid som ikke kan gjøres nå.

I går var vi en tur på skolen min. Noen venner ville ha en omvisning. Jeg vet at når jeg skal begynne å jobbe til høsten vil jeg ha noen slitsomme uker foran meg. Da går alt i hundre med mange baller i lufta på en gang, sene arbeidsdager og fullt kjør. Jeg kommer til å bli sliten og oppgitt. Likevel tar jeg meg i å glede meg til nettopp det.

Jeg tenker på alle dem som mistrives på jobben og bare ser fram til feriene, fordi det er da de lever.

Heldige meg.

Nå skal jeg faktisk ta den oppvasken, og så skal jeg forsøke å fylle dagen med noe som gjør at jeg husker hva jeg har gjort når kvelden kommer.

Tror jeg!

About these ads

Ett svar til “Limbo

  1. Hei

    Jeg er helt enig med deg- slik har nemlig jeg også det (og mange andre i skolen). Når mai og juni kommer er jeg drittlei elever, ukeplaner, IOP’er, halvårsrapporter utviklingssamtaler,ansvarsgrupper, rettebunker, møter, ukeplaner og halvårsplaner og jeg synes det er utrolig deilig med en lang ferie.
    De første ukene av ferien er jeg helt tom og jeg bruker lang tid på å hente meg inn og jeg synes litt synd på de som må begynne å jobbe igjen etter tre uker………
    Men så nærmer august seg og skolestart og selv om jeg, som du, vet at det blir travle uker og mye jobb de første ukene, så savner jeg jo jobben min og elevene:-) Jeg er utrolig glad for at jeg jobber i skolen jeg.

    Nyt resten av ferien din
    Koselig å lese i bloggen :-)
    Hilsen fra Kirsten

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s