Hvis ikke du følger med nå, så hiver jeg deg ut - gjennom vinduet - og det er slett ikke sikkert jeg åpner det først.
Det er på slutten av dagen. Vi er slitne både store og små. Jeg kjenner at det er i ferd med å koke over. Adrenalinpumpa mi slipper ut litt for mye, - det er like før…
Jeg kan ikke være mild, vennlig og overbærende. Det er for sent for det nå. Jeg kan være ironisk, sur, meggete, kjeftete, truende; - jeg kan være mye.
I stedet velger jeg et rasende utsagn som er så grovt at alle forstår at det ikke er alvorlig ment, særlig ikke siden jeg sier det en gang i måneden (noen ganger to), med sint stemme og et skjevt smil. De kjenner meg. De smiler litt flaut og beskjemmet tilbake, - og så bøyer de seg over arbeidet igjen.
Dampen er ute, og vi kan fortsette.
Forståelig og ufarlig.
Jeg ropte til mine jenter en gang da de var 4 og 6 år:
Hvis dere ikke holder opp med det der nå, så skal jeg pinadø ta å henge dere utenfor verandaen I EN PLASTPOSE!!!
Så svarer en liten stemme:
Men mamma, sånn gjør man da ikke med barn
Kommentar av Sissel — april 22, 2008 @ 6:15 pm
Nei, man verken henger dem ut av vinduet i en plastpose, hiver dem ut av vinduet uten å åpne det eller sløyer dem med sløv kniv. Man har faktisk ikke lyst en gang. Men litt stim må vi ha ut innimellom.
Jeg bommet stygt en gang. Jeg hadde en fremmed klasse, og så sa jeg det jeg pleide å si. Stakkar unger, de trodde jeg var gæærn, og jeg måtte be om unnskyldning. Sånt sier man bare til dem man kjenner godt. De som vet at man er glad i dem, - egentlig, - langt der inne et sted.
Kommentar av hege — april 22, 2008 @ 7:14 pm
Hege - vi er kun mennesker
Og den røde bil får mig til at trække dybe suk……… hvor er den flot og lækker 
Kommentar av Marianne — april 23, 2008 @ 6:00 am