Ingen dag i året er så full av rutiner som julaften. I hvert fall er det sånn her i huset. Selv om ungene er store, voksne! har de fått sin julestrømpe med godterier, julebrus og en tegneserie. Sånn skal det være. Og så har dagen sitt program, time for time – nesten minutt for minutt. Denslags appellerer til enkelte gener vi her i familien har mange av.
Formiddagen har vært tilbragt i sofaen. Morfar har vært innom, og alle har sett på Tre nøtter til Askepott med den underskjønne Libuse fra Tsjekkia. Vi voksne har gått til og fra. Det er fortsatt en død gris som skal stekes, noen poteter som skal skrelles, et bord som skal dekkes og litt av hvert annet småtteri. Sånn går vi her og pusler, og når klokken er fem står middagen der uten at noen er særlig overrasket over det.
Det er absolutt ingen nødvendighet for oss at alt skjer på samme måte hvert år, men det er hyggelig, og derfor gjør vi det som vi alltid har gjort det. Vi er veldig fornøyd med juletreet i år. Det er både stort, fyldig og jevnt. Riktig nok drysser det så det er en fryd, men så kommer det også helt fra Danmark. Det skal bare stå her en knapp uke, og på den tiden rekker det neppe å bli helt ribbet.
Juletrepyntingen er en hel liten mimrestund for meg, og jeg har aldri vært noen god mor når det gjelder julepynt. Nisser laget av tomme dorullkjerner har aldri fått henge på mitt juletre. Det hjalp ikke at ungene hadde laget dem i barnehagen. De fikk henge et annet sted. Vi leker ikke jul her! Dette er alvor. Jeg har kjøpt en del ny pynt de siste årene, men det meste er gammelt. Noe har jeg fått av en gammel nabo jeg kjente som barn. Hennes familie drev gullsmedforretning her i byen, og den gamle søvbjellen skal visstnok være fra 1930-tallet. Den er importert fra Tyskland: Fröhliche Weinacht.
I
Det lille heftet med julens sanger har jeg også fått av henne. Hvor gammelt det er, vet jeg ikke, men jeg fikk det tidlig på 1970-tallet, og da var hun over åtti år.
Det kan også knytte seg minner til den nye pynten. Vi har to vakre oppheng fra Holmegaard. Begge har vi fått av Henriks kjæreste gjennom en fjerdedel av hans liv. At de opphevet kjæresteskapet nå rett før jul gjør det litt vemodig å henge opp disse to tingene. Hver jul resten av mitt liv vil jeg tenke på henne når jeg henger dem opp.
Snart begynner Disneytegnefilmene på TV. Det er best jeg går ut på kjøkkenet og gjør klar det siste som skal til for at vi skal få middag. Så kan vi sette oss ned sammen. Ungene ligger i hver sin sofa og leser og spiser godterier. Henrik har funnet sin fars gamle samling med engelske science fictionbøker. Akkurat nå leser han til Thvs store glede Isaac Asimov sin Robots and Empire. Marthe prøver seg på Ingvar Ambjørsens En lang natt på jorden. Det er min lesesirkelbok i januar.
Klokken fem kommer mormor, og vi skal spise. Så blir det kaker og gaver, og så kommer den beste delen av julen for meg: Etter at julaften er over lener jeg meg tilbake og slapper fullstendig av, vel vitende om at det ble jul i år også.
Jeg ønsker alle som leser her på siden min en riktig godt jul.
