I august fikk elevene mine en oppgave som skal leveres før jul. Vi er i den hektiske sluttspurten, og de fleste har det travelt. Jeg sier ikke noe, - jeg kjenner meg igjen. Selv om de har hatt hele høsten på seg, så er det først nå de siste ukene det har blitt fart på sakene. Hver dag har nok med sin egen plage. Sånn er det for ungene, og sånn er det for oss. Det positive med det er at de virkelig jobber nå som vi nærmer oss deadline. Mesteparten av jobben skal gjøres hjemme, men de har fått noe tid på skolen. I dag jobbet de i to hektiske timer, og det var mer klaprende tastaturer, arbeidsiver og ditto ro enn det er på en middels tentamen.
Oppgaven er at de skal presentere to land, - ett u-land og ett i-land. De skal skrive om geografi, befolkning, næringsveier, historie, politikk, kultur, levekår osv. Dette er den mest omfangsrike delen av oppgaven, men den enkleste. Den tredje delen er den korteste, men den er desidert vanskeligst. Etter å ha studert disse to landene skal de forsøke å reflektere rundt årsakene til at det ene landet er fattig og det andre rikt. Det er ikke enkelt enten man er femten eller femti.
Mine elever er ganske unge mennesker, den yngste er fjorten, den eldste er seksten. Dette er første gang de skriver en sånn oppgave. Her stilles det krav både til form og innhold. Innhold er de vant til å forholde seg til. Nå skal de også lære hvordan en sånn oppgave skal disponeres. Det skal være innholdfortegnelse, nummererte kapittel med undernummerering, forord og skikkelige kildehenvisninger. Dette er en utfordring for mange av dem.
Det primære målet med denne oppgava er selvfølgelig at de skal lære noe om hvordan det er å leve i forskjellige økonomiske systemer, - men først og fremst at de skal reflektere rundt årsakene til de store ulikhetene i verden. Faktastoffet finner de for det meste på internett. De har fått beskjed om at det er deres egen fortellerstemme som skal høres, - og her sliter de. Det er ikke tvil om at det blir en del ctrl a, ctrl c og ctr v, - merk teksten, kopier og lim inn. Resultatet kan lett bil det vi kaller en ACV-oppgave. Av og til ber de om hjelp til å oversette utenlandske kilder, og de spør meg med et skråblikk hvor nøye jeg er på at det er deres egne ord.
De er unge, dette er første gang og de kan ikke klare alt. Hvis de lærer å finne fram stoff, hvis de leser det de skriver og forstår mer om hvordan verden henger sammen, hvis de klarer å lage et forord, hvis de klarer å strukturere oppgaven på en ryddig, helhetlig og oversiktlig måte - da tror jeg vi skal være fornøyde.
Neste år er de over på videregående skole, og da blir det nye krav. Men så har de i hvert fall lært det grunnleggende om hvordan man bygger opp en oppgave. Vi som jobber på ungdomsskolen må huske på at vi møter ungene midt i deres utvikling. Det er ikke vi som kommer til å være sammen med dem når de kommer til målet. Det er det andre som får gleden av.
Og i mellomtiden har vi det ikke så verst vi heller.
