Har vi det ikke deilig nå, sa jeg til Thv en gang for 23 år og ni måneder siden. Det var lørdag og vi fyrte i peisen. Jo, sa han nølende, men det mangler noe. Vi mangler et lite barn i for stor flanellpysjamas. Det barnet skulle stå i soveromsdøren med fingeren i munnen, og barnet skulle si: Jeg får ikke sove.
Ni måneder senere satt vi med akkurat det barnet i armene, og det var deg, Marthe. Vi kjente mange som slet med å lage barn, og så trodde vi at det ville gå vinter og vår før vi fikk det til. Spesielt krokene i ørene skulle være så vriene, ble det sagt. Det merket aldri vi noe til, - du kom som bestilt. Heldige oss!
Da du var liten syntes jeg det var det beste i verden å være mamma til deg og Henrik. Det synes jeg ennå. Dette er ikke stedet for å si alle de pene, skryteordene. Det tar vi på tomannshånd. Det er ingen hemmelighet at jeg er stolt av hvem og hva du er. Men det handler jo heller ikke om dette. Jeg ville elsket deg uansett hvilke kvaliteter du hadde hatt, om du var sterk eller svak. Du er pusungen min, og jeg er tigermammaen din.
Og fortsatt hender det at du tusler rundt i litt for stor flanellpysjamas og klager over at du ikke får sove.Gratulerer med dagen, og velkommen hjem, yndlingsdatter.
