I det siste har jeg blitt litt bekymret for om hjernen min er i ferd med å logge ned. Jeg glemmer så mye. Vanligvis har jeg veldig god hukommelse, og jeg husker vanligvis både navn, ansikter, kjøreruter og det meste annet. Nå glemmer jeg det meste. Ord blir borte, og noen ganger står jeg i klasserommet og snakket, og så kommer et fullstendig feil ord ut av munnen min. Først når elevene ler skjønner jeg hva som har skjedd. Hvis jeg tidligere kjørte en rute hit en sving og dit en sving, så var den ruta lagt inn på harddisken min for senere bruk. Nå husker jeg ikke at jeg noen sinne har vært der. Og når jeg ser en film på TV, hender det at jeg blander ansiktene til hovedpersonene og ikke er helt sikker på hvem som er hvem.
Jeg har alltid vært listenevrotiker, - men det har handlet mer om å ha kontroll enn om redselen for å glemme noe. Nå glemmer jeg det også, - små og store ting. Sist torsdag var jeg på lesesirkelmøte. Vi snakket om bøkene vi har lest, og romanen Hundehode av Morten Ramsland ble nevnt. Det var noen som ikke likte den. Deler av handlinga ble referert og kommentert, men jeg blandet meg ikke inn i den diskusjonen, for den boka rakk jeg jo aldri å lese.
Senere skrev jeg om dette lesesirkelmøtet på bloggen min, og en leser spurte hvilke bøker vi hadde lest i fjor. Jeg laget en liste i kommentarfeltet, og da spurte hun spesielt om hva jeg syntes om Hundehode. Den rakk jeg aldri å lese, svarte jeg, og så fortalte jeg heller hva jeg syntes om noen av de andre bøkene vi har lest.
Hvordan er det mulig? Hvordan kan jeg glemme en bok jeg nettopp har lest? Da jeg lå i senga mi i går kveld, skjedde det. Akkurat da jeg var i grenselandet mellom våken og sovende skjedde det. Jeg skvatt opp! Hundehode! Men den leste jeg jo! Plutselig husket jeg det. Og ikke bare leste jeg den, jeg likte den veldig godt. Hundehode er en fantastisk slektskrønike, vill og gal, burlesk inntil det vanvittige, og jeg slukte den med hud og hår. Og så glemte jeg den! Det verste er at det ikke er lenge siden, - et par måneder, tenker jeg. I natt husket jeg alt, hver minste detalj. Nå husker jeg også at jeg skrev en post der jeg nevnte denne boka, og Madame ba meg fortelle hva jeg syntes om den når jeg var ferdig med å lese.
Det gjorde jeg aldri. Jeg glemte jo at jeg hadde lest den!
Jeg aner ikke hva det er jeg er rammet av, - men jeg håper det ikke er smittsomt.
