Mer enn klønete, Torgrim Nordberg!

Her i vår lille by har Fremskrittspartiet akkurat gjort et stort valg. De har seilt inn i bystyret med mange representanter og til og med satt seg i ordførerstolen. Det er jeg absolutt ikke glad for, men akkurat det er denne saken uvedkommende, og jeg skal ikke falle for den fristelsen det er å glede seg over at fienden har skutt seg selv i foten. Denne saken handler ikke om det ene eller det andre partiet.

Fredag 19. oktober fikk vi vite at ett av de nye bystyremedlemmene fra Frp, Torgrim Nordberg, er tiltalt for et stort dopingsalg. Tiltalen er tre år gammel, og rettssaken er nært forestående.

I lokalavisa kunne vi lørdag lese et intervju med Torgrim Nordberg. Der innrømmer han det han er tiltalt for, selv om han kaller dopingsalget for en “kompisgreie”. Intervjuet sjokkerer meg mye mer enn sjokket over den kriminelle handlingen han har begått. Forstår ikke mannen noen ting? I så tilfelle føyer han seg inn i den lange rekken av mennesker som gjør kriminelle handlinger, ber om unnskyldning etterpå og så forventer at alt skal være som før. Sånn fungerer ikke verden, herr Nordberg. Det vet det store flertallet av oss, og det er derfor vi er livredde for å trå feil.

Det første som slår meg er at mannen må være totalt følelsesløs overfor sitt eget parti. Frp har kjempet i årevis for å komme i den posisjonen de nå endelig har fått. Alle som leser et minimum av aviser vet at hvis det kommer opp den minste hemmelighet, kriminell eller bare kritikkverdig, om en politiker, så vil det skape enorme avisoverskrifter og skade partiet. Vår nye ordfører, Eva Kristin Andersen, fortalte selv i et intervju at hun hadde kommet inn i politikken da hun var kjæreste med sønnen til Frp-mannen Stig Nordberg. Om det var Torgrim Nordberg eller en bror hun var kjæreste med, aner jeg ikke,- uansett er det med på å gjøre saken enda vanskeligere for henne. Jeg regner med at partifellene hennes vil spørre både seg selv og henne om hun kjente til at Nordberg, som hun omtaler som en venn, var tiltalt i en alvorlig straffesak da han stilte til valg for Frp.

I intervjuet forteller Torgrim Nordberg at han har jobbet med barn og unge både i private institusjoner og i barnevernet, og han sier også at dette er noe han er dyktig i. Han snakker et språk de unge forstår. Mulig det. Jeg kjenner ikke Nordberg verken privat eller profesjonelt, og velger derfor å stole på hans ord: Han er en god yrkesutøver. Hvis han fortsatt jobber med barn og unge, er vel heller spørsmålet om han ikke bør skifte yrke. Bruk av dopingmidler er et alvorlig helseproblem i en del idrettsmiljøer, og det er kriminelt å selge dem. Nordberg forteller at han selv har vært misbruker av slike midler. Kan en mann som har tjent penger på å pushe dop til unge mennesker arbeide med barnevern? Hvis svaret er ja, - er det meg komplett uforståelig.

Nordberg er ikke den første vel ansette samfunnsborgeren som har blitt avslørt som kriminell. Når sånne saker kommer fram, blir kolleger, naboer og bekjente intervjuet. Ofte kan de fortelle om en hyggelig person som utfører sitt arbeide til alles tilfredshet, og de er forvirret over det som har kommet fram om en de trodde de kjente. Det er ingen grunn til verken å forundres over dette eller tvile på at det er sant. Det er det helt sikkert. Menneskesinnet er komplisert, og vi er alle sammensatt av komplekse strukturer som gir seg utslag i både gode og dårlige handlinger. I noen sammenhenger går det bare  dårligere an å kombinere de dårlige med de gode.

Uten noen som helst sammenligning, men mer som en illustrasjon: En kanadisk lærer ble nettopp fengslet i Thailand fordi han har begått overgrep mot barn. Hans kolleger (og muligens også elever) gir ham det beste skussmål. Det kan godt hende han har vært en utmerket lærer, og han  behøver ikke å ha begått noen feilskjær i jobben sin. Så lenge han holdt sin pedofili på fantasiplanet, var ikke dette noe problem for noen. Men den dagen han begikk overgrep mot et barn, visste han nok at han samtidig ekskluderte seg selv fra lærerstanden, i hvert fall for lang tid framover. Sånn er verden skrudd sammen. Det er ikke alltid nok å si unnskyld. Det må mere til enn det.

Nordberg sier også at han i likhet med alle andre fortjener en ny sjanse. Det er jeg helt enig i. Men først må han gjennom en prosess. Han må eventuelt dømmes, så skal han sone en straff og så må han over tid bevise overfor oss andre at han har lagt denne delen av livet sitt bak seg. Det finnes flere eksempler på mennesker som har gått den lange veien, som har reist seg og startet på nytt med blanke ark. De er velkomne tilbake. Men at Nordberg ikke forstår at det ville være riv ruskende galt om han skulle sitte som - av alle ting - politisk valgt i oppvekstutvalget, - det må man nok hete Torgrim Nordberg for å ikke forstå. Rehabilitering tar tid, og det koster.

Det var klønete av meg å gå til valg, sier Torgrim Nordberg. Det må vel være årets understatement!