Får jeg by på et hjerte?

Jeg har jo hørt om det før, men i kveld hadde Schrødingers katt et innslag om det igjen: Griseorganer i menneskekropper. Jeg fikk vite at man kan genmanipulere nyrer, lever og hjerter hos griser, sånn at de passer godt inn i en menneskekropp. Poenget er at pasientens egne gener settes inn i det aktuelle organet hos grisen. Grisens hjerte og pasientens hjerte blir så og si genetiske tvillinger. Tenk at det går an! Fantastisk! Griseflaks! Ja, forutsatt at du ikke er gris da selvsagt. Ikke for det, historien er full av mennesker som har ofret sitt liv for at andre skulle få leve, så hvorfor skulle ikke en gris kunne få den muligheten? Grisene har jo dessuten gjort det til et yrke å ofre seg for andre, og det kan da ikke være verre å ende som transplantert hjerte i brystet på et sykt barn enn å havne som glasert skinkestek på middagsbordet. Og hvem vet, – kanskje kan de, grisene altså, få til begge deler på en gang. Først redder purka livet på en ellers dødsdømt pasient, og så får den lykkelige eieren av et nytt grisehjerte servert sitt første måltid som friskmeldt, – en saftig kotelett fra hjerteverten. En svinaktig god ide!

Jeg kjenner en som er nyretransplantert. Hun er rask og rørig, ja. nærmest hyperrørig, men altså uten originalnyre. Resten av livet må hun ta kilovis med medisiner. Før lunsj stapper hun i seg så mange tabletter at hun knapt nok rekker å spise før pausen er over, – hvis hun i det hele tatt har noen appetitt igjen. Og som om ikke det var nok; mange av disse pillene har leie bivirkninger. Forhåpentligvis sitter hennes arvenyre trygt der den sitter, men skulle den bli utslitt, kan hun jo nå satse på et svin. Trenger hun en ny nyremodell, kan hun kanskje håpe på en av de genmanipulerte. Det kan bety ei framtid uten både pilleglass og bivirkninger, – og kanskje får hun tid til å spise lunsj også.

Dessverre er ikke disse grisene klare for levering riktig ennå. I mellomtiden må vi nøye oss med donororganer fra vår egen art. Nyrer kan man heldigvis ofte få fra familiemedlemmer, som kjent har de fleste av oss en mer enn vi trenger av akkurat dette organet. Men dessverre er ikke alle familier helt kompatible, for å holde oss til et teknisk språk. Når det gjelder hjerter kan det dessuten fort by på problemer å gi bort det ene man har. Det betyr at mange som trenger en reservedel må vente til noen dør. I Norge har jeg hørt at de som skal få familienyrer blir lagt inn til operasjon om sommeren. På grunn av de lyse kveldene og de tørre fine veiene kommer det inn få potensielle donorer på denne tiden av året. Om vinteren sørger trafikkulykkene for friske leveranser av organer, – men dessverre, eller snarere heldigvis, er det et misforhold mellom tilbud og etterspørsel. For pasientene som venter på et organ mens tiden er i ferd med å renne ut for dem kan spenningen bli ulidelig, for ikke å si dødelig. Når det så endelig kommer inn en pasient som ikke lenger trenger sine organer, er de prisgitt at de pårørende til denne pasienten sier ja til at deres kjære kan brukes som reservedelsmenneske.

I min enfoldighet har jeg trodd at de fleste gir et positivt svar på en sånn forespørsel, men der tok jeg feil. Om saken er aldri så god, så sier likevel en av tre nei. At de tør! Tenk om man først sier nei, – og så får man senere behov for et organ selv. Hva kan det komme av at så mange ikke vil være med å hjelpe? Kanskje kommer spørsmålet mens man er midt mellom håp og tvil. Kanskje er sjokket over å bli spurt for stort. Kanskje orker de ikke tanken på å gravlegge sin kjære i demontert tilstand? For noen kan det til og med handle om religiøse forestillinger om en kropp som en gang skal gjenoppstå, – hva vet vel jeg. Mye ville kanskje vært gjort hvis de pårørende hadde visst på forhånd at den forulykkede ønsket å stille sin kropp til disposisjon for andre etter sin død?

Med dette i tankene og full av idealisme skred jeg til verket for en tid tilbake. Ved middagsbordet nærmet jeg meg temaet donorkort via en hjerteskjærende pedagogisk historie om et lite barn som hadde vært millimetere fra å bli reddet av en hjertetransplantasjon, – men så hadde de pårørende til den mulige donoren sagt nei. Og jeg ville bare ha sagt, at hvis noen skulle ha bruk for meg, så stilte jeg hele min kropp til disposisjon til hva det måtte være. Jeg kunne spart meg anstrengelsen! Mine kjære små som slett ikke er små lenger, forsikret meg om at det skulle de nok huske, men de tvilte på om det noen gang ville bli aktuelt. Som min mer enn nøkterne sønn uttrykte det: Mamma, hvem tror du har bruk for nyra di som har destillert rødvin siden tidenes morgen? Der fikk jeg den, og selv om hjertet mitt absolutt er av de gode, i hvert fall synes mannen min det, så spørs det om ikke det har slått for mange slag til at det skal kunne ha noen framtid i second-handbransjen. Synd egentlig, jeg hadde nesten sett fram til at deler av meg kunne fått en ny sjanse i en ung kropp et eller annet sted. Når det gjaldt de andre i familien, så slapp jeg visst ingen bombe ved middagsbordet. Ingen hadde noen motforestillinger mot gjenbruk. De hadde faktisk donorkort i lommeboka alle tre allerede. Jeg pustet lettet ut. Det er godt å vite hvor man har hverandre så lenge man har hverandre; – og etterpå får man ta det som det kommer.

About these ads

12 responses to “Får jeg by på et hjerte?

  1. kære Hege
    jeg har dristet mig til at sende et link til dit tåre-latter-hjerteindlæg til en veninde, som er en af de heldige.

  2. Det er en meget fin opfordring til alle os, der ikke allerede er organdonorer. Du har jo fuldstændig ret, Hege!

  3. haha – den med nyra var morsom..tør ikke tenke på leveren..;-)
    takk for tankevekkende innlegg – jeg er helt enig med deg – og jeg visste ikke at bare 1 av 3 sier seg villig til å donere – det var skremmende.

  4. Det er en stund siden jeg skrev råteksten til dette innlegget, men jeg tror det er noe sånt som en av tre som sier nei. En av elevene mine sa noe tankevekkende, men ganske brutalt en dag vi snakka om det: Det burde være sånn at hvis man ikke hadde donorkort, så stilte man bakerst i køen hvis man selv trengte et organ. Vi du ikke gi, skal du ikke få! Brutalt, men sånn kan en femtenåring konkludere.

  5. Kære Hege
    Jeg er Regitzes heldige veninde. Jeg fik en ny nyre efter bare 8 måneders ventetid.
    Før det, var jeg nyresyg i 5 år. Min nyresygdom kan ramme alle – uden undtagelse. Den opstår som eftervirkning af en gemen vinterinfektion af den type, hvor man bare får feber og snue. Den slags, som de fleste har hver vinter. Så pas på jer selv. Gå til lægen, hvis du har feber og er snottet. Og bliv i sengen til du er rask.

    Tak Hege, for et klogt og muntert indlæg i en følelsesladet debat. Og tak til din familie, der HAR taget stilling.
    Allermest TAK til den person/familie, der gav mig en chance for et nyt liv :o)

    Livsglade tanker
    Gitte

  6. Hei Gitte. Min egen mormor døde av en nyresykdom da hun bare var 27 år gammel. Da var hennes barn bitte små, min mor bare to og et halvt år. I dag hadde hun kanskje kunnet få en ny sjanse.

    Det er godt å høre at du har det bra. Glad er jeg også for at du likte innlegget mitt, for et øyeblikk fryktet jeg at det kanskje ble for flåsete og muntert om en ellers alvorlig sak. I disse dager er det noen her hos oss som foreslår seriøst at alle er potensielle donorer, og at man ikke vil bli spurt hvis man ikke bevisst reserverer seg. Debatten ble ikke særlig voldsom, og jeg tar det som et tegn på at mange synes det er en god ide. Det synes jeg. Da snur man bare tillatelsen på hodet. De som virkelig ikke ønsker å donere, kan reservere seg, – og så får de organene til alle dem som allerede vet at de vil og alle dem som ikke har tenkt over problematikken. Det kunne helt sikkert reddet mange liv.

    Ha en god helg.

  7. Kanskje ho du kjenner m nyre

    Hei Hege
    Takk for all mulig støtte og innlegg for en, for oss, viktig sak!! Jeg har jo vært heldig og lever i beste velgående men det tar jo på .. Jeg skal ikke blande meg i din flotte debatt men håpe at mange mange ønsker å sette seg opp som donorer på både det ene og andre. Så kanskje prisen på organer går ned og verdens fattige slipper å bli «tatt» FOR Å FÅ FJERNA ORGANER MED TVANG og MÅ selge for å overleve..
    Eller ille gla i dere og alt er vel! Klems

  8. Hei Heid. Nå skal ikke jeg granske verken hjerter eller nyrer, – men du gjetta nok riktig, ja. Jeg tror jeg snart må lage en liten post om dere der ute på bølgene.

  9. Tilbaketråkk: Mennesker trenger hjelp til å leve. Organdonasjon : Sissels trivialiteter i hverdagen

  10. Tilbaketråkk: Organdonasjonsdagen | Livet leker

  11. Som mottager av simultan transplantasjon med 2 organer etter både terminal hjerte og nyresvikt, leser jeg innlegget her med både interesse og undring.
    Men konklusjonen om at du har sagt JA til organdonasjon dersom noen andre enn meg trenger hjelp til å overleve (eller kanskje meg dersom mitt nye nyre svikter også nå etter snart mer enn 13 år) gjør meg positiv glad på en kveld som AaFK til nå leder 3 – 1 over Brann.
    Skriv flere blogposter om transplantasjoner. Det er et fasinerende tema. Vi er mange som har fått livet i gave fordi noen er som deg og sier JA

  12. Jeg håper jeg slipper å gi bort noe som helst, for jeg vil aller helst leve til alt mitt er utslitt, ArneA. Skulle jeg dø, og du eller noen andre kan bruke noe av mitt, – så velbekomme. Jeg har donorkort i lommeboka, og alle rundt meg vet at jeg gjerne vi være donor. Det gjelder hele familien. Når det gjelder posten du akkurat har lest, så er den skrevet som et eksempel på et kåseri,- og det er helt sikkert mye å undre seg over. Her er det flåserier og overdrivelser så det holder. Lykke til med både kroppen og fotballen.

    Jeg ser forøvrig at jeg har vært inne på bloggen din tidligere.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s