Veloverveiet latskap

Det første jeg så da jeg gikk ut på verandaen i dag var min flittige nabo, Dag. Han var allerede i gang med å male.

Selvfølgelig minnet det meg på den lange lista jeg selv har over gjøre-ting, - og maling er definitivt en gjøre-ting. Både på hytta og hjemme gjenstår det masse malearbeid etter en regnfull sommer. Fordi vi stort sett er flinke til å male alle de kvadratmeterne vi eier med utvendig treverk, er det likevel ingen umiddelbar fare for råte og sammenbrudd av eiendomsmassen.

Her i huset skal ingen ting gjøres i dag, og forklaringen på det er stor og gul og henger på himmelen. Det handler bare om dager før det er kjølig og mørkt. Riktig nok blir det lite utvendig maling da også, men det er andre oppgaver som venter. Mye av malingen må vente til neste år. Sånn er det med den saken.

Dagen i dag skal brukes til nesten ingen ting, - i hvert fall fram til solen går ned. Og ingen ting består i å sitte i fluktstolen med avismagasinene jeg ikke fikk lest i går, stum beundring av blomster og planter, kald drikke i glasset, en liten lur midt på dagen, middag med kjæresten i utestua og ellers enda litt mer av ingen ting.

Jeg hører et svakt rop fra skoleveska mi. Det var noen oppgaver som skulle produseres. Kanskje jeg hører bedre etter utpå kvelden en gang, når den fantastiske sommerdagen uansett er forbi.