Kommentarer på: Hva vil de egentlig, litteraturviterne?

Av: livetleker

livetleker — Thu, 30 Aug 2007 19:18:34 +0000

Det er ikke så rart, for det er jo bare noe få som må avlæres. De fleste mennesker skriver veldig, veldig lite. For dem kan skoleteknikkene være god hjelp. Du må ikke glemme at det er et fåtall som har det som oss, - og vi er lærere for og skal hjelpe alle typer elever.

Av: marthe frosk

marthe frosk — Thu, 30 Aug 2007 19:08:28 +0000

Er ikke egentlig sikker på at alt er trinnvis sånn at man må lære alle teknikkene for å mestre helheten heller, men at man på skolen lærer en ting som man siden må avlære for å kke bli kritisert for er jo interessant i seg selv.

Av: livetleker

livetleker — Thu, 30 Aug 2007 11:19:33 +0000

Helt enig. Det er som med strikking. Først lærer man teknikken, så strikker man etter mønster, - og så kan man eventuelt være kreativ og lage sine egne mønstre etterpå.

Av: marthe

marthe — Thu, 30 Aug 2007 10:10:14 +0000

Det er nettop her min bittelille kjepphest kommer inn, at den litterære skriveundervisningen i stedet for å være et skippertak på ungdomsskolen, og deretter ikke noe, eller eventuelt bare fagskriving (og i alle fall ikke hjemmeskriving) på videregående er helt på trynet. Det er jo en gradvis prosess. Og det er ikke mulig å komme frem uten å ha vært innom endel poster underveis. Føst må man lære at alt man bringer inn i historien skal ha et poeng, deretter kan man avlære seg det, slik at man kan droppe poengene på steder hvor det fremdeles har en verdi. Men det må nødvendigvis skje den veien, først å lade alle historieelementene med mening. Deretter å gjennom prøvign og feiling finne ut av hvor det passer å ikke lade fortellingens elementer, slik at man dropper å lade, men fremdeles klarer å unngå å begå ord.

Nettop.

Av: livetleker

livetleker — Wed, 29 Aug 2007 11:46:05 +0000

Der har du rett, Marthe. Jeg har akkurat hatt en skrivetime med en gruppe elever nå i dag. Og hva fortalte jeg dem? At en tur i fjæra aldri er bare en tur i fjæra. Men det er jo fordi de skriver om lange turer i fjæra, for ikke å snakke om pakkingen i forkant, og hva mamma sa og hva pappa mente og hvor lite de sov natta før - alt dette før de i det hele tatt kommer ned i fjæra. Og så på den siste halve siden kommer poenget. Jeg forsvarer det til en viss grad, og jeg har jo nytte av det selv når jeg skriver. Du vet hva Johan Borgen sa: Du skal ikke begå ord!

Denne Helle Helle er nå notert i mitt nye worddokument: Bokanbefalinger.

Av: marthe

marthe — Wed, 29 Aug 2007 11:12:02 +0000

Hei mams. Problemet med at “en tur i fjæra aldri er mer enn en tur i fjæra” har jo også litt med skriveundervisningen de fleste av oss har fått, og som nesten aldri strekker seg utenfor ungdomsskolen legger vekt på akkurat det. Når jeg skriver, tenker jeg jo alltid at “hvorfor bringer jeg inn kari, har jeg egentlig noe formål med den karakteren? Hvorfor går knut for å kjøpe is, godt nok at han er glad i is, og at han liker å gå og kjøpe is, men det tar fokus bort fra mordsaken som teksten egentlig handler om”. Akkurat som alle norsklærere skriver kommentarer som fokuserer nettop på det.

Det å bruke ting for å implisere snarere enn å jage historien fremover krever noen helt enorme skrivetekniske evner.

Men det jeg synes du skal gjøre (jeps, dette er en av disse litteraturanbefalingene som jeg stadig sprer om meg med) er å lese den danske forfatteren helle helle, “hus og hjem”, og “forestillingen om et ukomplisert liv med en mann” (den siste er forøvrig den beste). Bøkene er >fantastiske. Kanskje særlig fordi en tur i fjæra nettop er en tur i fjæra. Det er litt deilig.

Av: livetleker

livetleker — Tue, 28 Aug 2007 17:52:28 +0000

I dag er de i gang igjen. Tore Renberg svarer Skjerdingstad i Dagbladet, og de to braka sammen i Dagsnytt 18 etterpå.

Av: Madame

Madame — Tue, 28 Aug 2007 05:53:13 +0000

Din konklusion er jeg helt enig med dig i - at vi har brug for forskellig litteratur på forskellige dage.

Av: virrvarr

virrvarr — Mon, 27 Aug 2007 21:26:57 +0000

av bøkene, mente jeg (c;

Av: virrvarr

virrvarr — Mon, 27 Aug 2007 21:26:17 +0000

Tja. Som vordende litteraturviter føler jeg at jeg bør svare, trass i at jeg ikke har lest Ragdes bøker. En enkel, god historie som funker er alltid fint, og en god narrasjon er ikke noe man skal kaste vrak på. Hva jeg tror lit-vit-folka egentlig mener å polemisere mot i sin kritikk er bøkene hennes er to ting:

1. Forlagenes prioritering av Ragde, hvor stor plass bøkene har tatt i bokhandelen osv. Fordi det er ikke bare sånn at en bok blir bestselger og får mye plass, den blir også bestselger pga markedsføring.

2. En bekymringsmelding om at det er denne typen bøker som i størst grad leses, skrives og kjøpes i Norge.

Nå er de fleste lit-vit-folk jeg kjenner såpass vage at de ikke har noen konkrete motforslag mot bøkene, tror jeg. Det er mer på et kvalitets og kritikk-nivå, trur eg.

Ellers- jeg kan ikke bidra, da jeg hverken har lest Ragde, Lindell eller Larsson.
Når jeg ikke leser Hamsun og Tolstoy går det mer i fantasy og tegneserier (c;