Jeg har ikke brukt armbåndsur på mange år. Riktig nok hender det at jeg spenner på meg et, sånn for moro skyld eller fordi det passer til det jeg ellers har på meg, men jeg behøver det ikke lenger. Jeg har jo mobiltelefon. Og det slo meg nettopp at en moderne mobiltelefon ligner på et gammel dobbeltkapslet lommeur. Man har den i lommen, og så tar man den opp og åpner lokket med en liten hendig bevegelse, - og vips så ser man hva klokka er. Jeg kan huske at da jeg som liten så et lommeur, så syntes jeg det måtte være veldig tungvint. Først måtte det opp av lommen, så skulle lokket av - om det var dobbelt - og først da kunne man se hva klokka var. Og nå gjør jeg akkurat det samme selv mange ganger hver dag, - og det er ikke det granne tungvint. Men så har jo mobiltelefonen også noen andre funksjoner som lommeuret ikke hadde. Jeg ser jo ikke bare hva klokka er, men om noen har sendt meg en melding. De skulle bare visst hva som var i vente - de gamle som brukte lommeur.
Problemet med lommeur er at de bare kan brukes til klokke-ing, og det er jo litt dumt å fylle lommene sine med slike engangsgjenstander. Jeg vil for eksempel heller ha en sveitserkniv i lommen, enn en høyst ordinær lommekniv, og heller en telefon-klokke-kalkulator enn et ur. Armbåndsur klør noe skrekkelig, og jobber man på museer tar det seg visst skrekkelig dårlig ut å plukke frem telefonen for å sjekke at man ikke guider over tiden.
Kommentar av marthe frosk — februar 25, 2007 @ 1:58 pm